"On the rocks" gjennom et Huldrelandskap

Et kort & intenst padle-eventyr i Telemarkskanalen
Februar 2004



DEL 2

Etter at jeg har fått kajakken på vannet igjen, må jeg sette meg ned i vannkanten og nyte synsinntrykkene litt før jeg fortsetter. Jeg tenner meg en røyk, og blir sittende å lure på om padlenorge egentlig er klar over hvor fantastisk dette området egentlig er... Det er jo en del mennesker som padler i kanalen om sommeren, og det tar jeg som en selvfølge. Jeg tenker tilbake på da jeg var her med ungene i sommer. Vi hadde 5 fredfulle dager her, og været var helt optimalt. Ikke en sky på himmelen, knall sol, passe varmt og fin bade temperatur. Nå er alt helt anderledes, men alikevel helt utrolig fantastisk. Det har begynt å bli ettermiddag og luft temperaturen har vel seget nedover, og er muligens lavere enn minus 10. Men jeg har gode klær, en meget bra sovepose, god mat og et lite men godt telt. Inne i hjertet mitt er alt bare godt og varmt, fredfullt og fordrageligt. Egentlig burde det vært flere padlere her idag... synd at de går glipp av denne fantastiske naturopplevelsen.

Jeg kommer meg oppi kajakken og fortsetter nedover mot Ulefoss. Skumrings timen er allerede på vei, og jeg ser for meg at jeg må få etablert leir i Ulefoss området. Jeg legger merke til at det blir mer og mer is fra land og utover, noe som gjør meg en smule urolig. Lurer på hvordan det blir å komme seg på land når isen etterhvert dekker hele kanalen. Jeg får snart svaret...

Når bebyggelsen ved Ulefoss dukker opp på min styrbord side, knaser det i is for hvert padletak. Kajakken skriker og jamrer seg når baugen braker opp på isen og bryter den sammen et kort øyeblikk etterpå. Isen blir tykkere og tykkere, og jeg blir etterhvert ganske engstelig for om åra holder. Jeg må også inrømme at jeg kjenner ekstra godt etter om det begynner å bli vått nede i cockpiten...

"Nei, dette begynner å bli "hårete." Det er tid for å komme seg på land," tenker jeg mens jeg prøver å få banket årebladet gjennom den etterhvert så tykke isen. Jeg studerer terrenget inne ved bebyggelsen, og skimter konturene av noe som kan minne om en liten falleferdig brygge. Så prøver jeg å få baugen opp på isen igjen, men isen er for tykk til at jeg får åra igjennom. Jeg blir nødt til å padle bakover et stykke, for så å ta fart, for at jeg skal få banet meg vei innover mot brygga.


"The wild iceroses of the canal in February"

Ca 40 minutter seinere har jeg fremdeles 15-20 meter igjen inn til land. Jeg tenner en røyk og tar meg en hvil. Merker straks at det er blitt kaldere. Så blir jeg vitne til en naturopplevelse jeg ikke har opplevd før... Vannet jeg har skvulpet oppå isen fryser så raskt at det dannes isroser på isoverflaten. Det er akkurat som om de spretter opp av ingenting! Jeg drar spruttrekket av i front av cockpiten og fumler med hendene nedi den vanntette pakksekken etter kameraet.

"Lysell piggen" debuterer som fremkomst verktøy... Den er glimrende! Åra blir lagt framme på dekk, mens jeg griper om piggene og kyler dem ned i isen på siden av cockpiten. Så drar jeg meg framover til isen igjen brekker sammen under meg. Det er litt tungt å dra seg opp på denne måten, men til gjengjeld blir overkroppen og armene så varme at varmen stråler ut i hendene som jobber i isvannet.

Jeg kommer meg ut av cockpiten og klamrer meg fast til det gamle bildekket på brygga. Det har gått med over en time på å komme seg i land. Hodet er adrenalinklart og kroppen dirrer av varme og velvære. Fra brygga og opp til veien er det en bratt skråning på rundt 5 meter, og sneen rekker meg til skrittet. Jeg blir labbende rundt på knærne for ikke å synke igjennom. Så er det klart for neste oppgave... og få kajakken opp den bratte skråningen til veien. Det blir litt av et prosjekt... Det ender med at jeg får løfta den ene enden av kajakken opp i et lite ospetre, mens jeg får lagt den andre enden opp på brygga. Etter en halvtimes tid står jeg utmattet oppe på veien med kajakken ved min side. Dette var ekstreme greier...

Kulda siger på. Jeg fisker Dermizax buksa og dunjakka opp fra den vanntette pakksekken på dekk. En liten stund senere labber jeg nedover mot slusene i Ulefoss, med kajakken dinglende etter meg i tauet. Må innrømme at jeg observerer en del merkelige blikk fra vinduene i bebyggelsen på høyre siden av veien...

Jeg parkerer kajakken forran billettluka i slusevokterhytta. Kroppen skriker etter energi, så jeg får fyra i gang primusen og startet med snesmeltingen før jeg begynner med teltet. Mitt lille Stetind 2 manns telt er oppe på et blunk. Denne lille saken er forøvrig glimrende til soloturer med kajakk. Teltet tar utrolig liten plass, er veldig enkelt å sette opp og har et lite volum ferdig oppslått. Fordelen med det lille volumet er at det skal minimalt med energi til, for å få det godt og varmt slik at våte padleklær kan tørker opp noe. Den gjenværende fuktigheten blir til is over natten, og det meste av denne isen kan ristes ut av klærne om morgenen.


Kanaluhyret i Ulefoss

Dagens middag er Lapskaus fra REAL Turmat, tilsatt små delikate biter av Sørlands stubb fra Fjordland. Aftenlektyre er Lillian Toos lille bok om Feng Shui (ISBN 3-8290-2870-9). Tenkte jeg måtte se hvordan det er med Feng Shui i felt. I lyset fra propanlykta finner jeg ut at jeg visstnok har muligheter for å oppnå rikdom, samt at jeg ligger godt an karrieremessig...


En foss gir muligheter til rikdom

Når du har utsikt til en naturlig foss som ser ut til å bringe vann til huset ditt, blir du helt sikkert rik. I det fjerne Østen har utallige mennesker blitt millionærer etter å ha anlagt en kunstig foss i sine hager. Men husk at du ikke skal overdrive. Ballanse er viktig - du kan drukne i for mye vann!

Hentet fra boka til Lillian

Et fullt akvarium setter fart på karrieren din

I feng shui-tradisjonen har fisk alltid bragt hell og lykke. Sett et akvarium med livlige guppyer i det nordlige hjørnet av stuen din og se hvordan det skaper liv i karrieren din med nye positive begivenheter.


Hentet fra boka til Lillian



Her hvor jeg har huset mitt nå har jeg vann nok i masssevis, Lillian. Den store Ulefossen er rett borti her... Mulig den er "litt for stor" - det er derfor jeg satte opp huset mitt et godt stykke bortenfor. I tillegg er fossen kunstig anlagt, så dette lover godt for meg ikkesant? Mulighetene for "mental rikdom" er allerede oppnådd.

Når det gjelder akvariet... Jeg har en haug med fisk svømmende i den nordlige delen av hagen min. Det er riktignok dårlig med guppyer her, men en meget livlig gjeng med ørretter, dèt har jeg... Ungene og jeg testa dem her i sommer, og de smakte utmerket! Det er masse liv og mye positiv energi på jobben min, og nå skriver du at det skal bli enda bedre... Lurer på hvor dette ender?

Etter å ha lest igjennom Lillians lille, skjønner jeg hvorfor jeg har det så bra. Jeg har "peis og grønn inngangsdør mot sørøst" og jeg har ingen planer om å la "ild og vann støte sammen på kjøkkenet". Det er ikke rart jeg er lykkelig her i mitt lille hvite, oransje og grønne rede. Jeg avslutter mitt dypdykk i Feng Shui-tilværelsen med "Skilpaddeøvelsen" før jeg går igang med tannpussen.


Kajakk-pulling ved Eidsfoss sluser

 

Fortsettelse i del 3