Dato:	Tirsdag den 4. juni 2002 kl. 24:00
Leirsted:	Ringshaug Natur Skole ved Tønnsberg
Posisjon:	UTM sone 32: N-6573808 E-0586271
Distanse i dag:	67 km.
Været i dag:	Vind kl. 1100: 3 - 5 m/s, Skiftende bris, Sol, 22-28ºC

På vei mot Tjømø

Vi våkner til en fantastisk sommer morgen! Det må være minst 22ºC inne i teltet allerede. Klokka er 0700.

Ved frokost bordet på bakken konstaterer jeg at høyreskulderen og skulderbladene mine er mye bedre enn i går morrest. Jeg satte dem inn med Thermal varmesalve i går kveld før jeg sovna. Jan Eriks bakdel er også noe bedre i dag, noe som viser igjen på humøret hans. Han er kommet frem til at plagene er forårsaket av en anatomisk feilkonstruksjon i baken. For mye utstikkende knokler og for lite fett gjør at stussen dovner bort når han blir sittende lenge i kajakken. Han har jo vært i godt humør stort sett hele turen da, men i dag er vi begge på en psykologisk opptur.

Etter at frokosten er fortært og teltet pakket ned, starter min makker med noen uttøyningsøvelser han har brukt mye under kampsport treningen. Jan Erik har faktisk sort belte 2.dan i karate, dessuten har han trent kendo og iaido i en årrekke! Så denne fyren er det lurt å være venner med. Vi var sparringspartnere når vi trente i Stavanger Budoklubb, så jeg kjenner til uttøyningsøvelsene også. Jeg er i ferd med å skifte til padleklær, men tar poenget hans og stiller meg opp på en stor stein. Så setter jeg i gang med thai-chi øvelser for å løse opp litt på morgenstølheten. Jan Erik blir en smule distrahert av min noe uvanlige positur, da jeg kun er iført mitt hvite hodetørkle med små pingviner på, samt solbriller. Han gir plutselig blaffen i uttøyningen og flyr av gårde for å hente kameraet... Vi forlater den idylliske lagunen i Ranvik klokken 1010 Turen over Sandefjorden og Mefjorden går helt greit. Det er så å si vindstille, og sjøen er nesten som et speil. Vi får med andre ord liten hjelp av naturkreftene i dag, men padlingen går greit. Klokken 1155 går vi inn til Tallakshavn, som ligger rett innenfor Tønsberg Tønne. Denne plassen er den optimale leirplass! Dette erfarte jeg på turen i fjor. Da jeg kom hit på tampen av september i fjor, fikk jeg bare lyst til å bli værende her noen dager før jeg reiste vidre.

Thai-Chi i morgensolen.

I sørenden av Tallakshavn, ved Trubberodden ligger det en buet 2-300m lang strand, med sand som er så fin som sukker. Stranden omsluttes av store Furutrær som gir god le for vinden, og inni denne skogen går det et nettverk av turstier som blant annet fører ut til Tønnsberg Tønne. Hadde jeg levd rundt år 800 e.Kr, og kommet hit på et vikingtokt tror jeg at jeg ville gitt blaffen i plyndring og skjending og slått meg til ro her…

Det er alltid litt trist å forlate slike fine plasser, men vi må videre. Klokken 1220 setter vi snuta over mot Tjømø. Det er en fantastisk dag! Vi padler av gårde over den speilblanke sjøen, forbi Stauper og Langskjærene, hvorpå vi kommer inn i sundet mellom Hui og Tjømø. Rett øst for Grønø tar vi oss en liten røykepause, og studerer båtvraket som står fint parkert oppå skjæret med den lille fyrlykta. Finner det noe underfundig at noen kan kjøre en båt på et skjær som er så godt merket....? Det må ha skjedd mens det var tykk tåke..

Vi ankommer marinaen ved Tokenes på sydsiden av Nøtterølandet klokken 1415. Her steller vi i stand lunch, og er innom "dei staute karane" på marinaen for å kjøpe en kaffekopp. Jeg var innom denne marinaen på turen i fjor, og karene kjenner meg igjen fra året før. De lurer på om jeg er i ferd med å legge lista for en årlig tradisjon. Praten går videre om denne turen, og andre turer Jan Erik og jeg planlegger å ta i fremtiden. Klokken 1515 fortsetter vi ut gjennom sundet mellom Tjømø og Nøtterø. Vi går på vestsiden av Nordre og Søndre Årøy, og kommer ut mellom Hvaløy og Bjørkøy.				Jan Erik foretar marin-arkeologiske studier rundt vraket

Jeg forteller min makker at jeg begynner å bli alvorlig deprimert, da jeg innser at denne turen snart er slutt. Jan Erik foreslår av vi kan dra innom Horten, og få lånt en telefaks en plass. Så kan vi skrive hver vår oppsigelse, og fakse denne til våre arbeidsgivere. Når det er gjort kan vi dra over til Moss, fortsette ned til Fredrikstad, og videre nedover Svenskekysten. Jeg innrømmer at tanken er fristende på mange måter, men finner ut at jeg er for glad i jobben min... Jeg gleder meg faktisk til å dra på jobb igjen! Det gjør jeg hver gang jeg skal ut på sjøen igjen... jeg trives usedvanlig godt i stillingen min, og jeg har verdens beste kolleger som jeg gleder meg en hel haug til å se igjen! Jan Erik sier at han er glad i jobben sin også, men så kommer han på at han allerede har sagt opp i det firmaet han jobber for. Han skal starte for seg selv når han kommer hjem...

Klokken er blitt 2130 når vi ankommer Ringshaug Natur Skole. Jeg har er noe anstrengt forhold til denne plassen... Da jeg var på tur i fjord, ble jeg sittende å vente på været her i to døgn uten å se snurten av et menneske. Sjøen gikk hvit og det blåste en kald kuling fra nord, så det var jo ikke så rart at det ikke var folk å se her da.... Men i dag er det heldigvis annerledes. Jeg er sliten... vi har jo padlet nesten 7 mil på stille vann i dag. Jan Erik er grå i ansiktet... ræva hans verker! Men etter en runde med Karvet Blad tobakk kvikner han til igjen, og vi setter i gang med å få opp teltet.				Broa mellom Tjømø og Nøtterø Deprisjonen er i full anmarsj..

 

 

Dato:	Onsdag den 5. juni 2002 kl. 24:00
Leirsted:	Askholmene, den Nordre.
Posisjon:	UTM sone 32: N-6619312 E-0589515
Distanse i dag:	67 km.
Været i dag:	Vind kl. 1100: 3 - 5 m/s, Skiftende bris, Sol, 22-28ºC

Vi gjør klar for avreise fra Ringshaug Natur Skole

Vi er oppe i 0700 tiden. Varmen er på grensen til det uutholdelige også idag. Under frokosten legger vi en slagplan for de siste etappene opp gjennom Oslofjorden. Cluet idag er å gi gass, samme pokker hvor vondt, varmt og jævlig det blir. Klarer vi å komme oss til Drøbak idag, blir det en kort sisteøkt på torsdag. Da blir det sikkert litt mer fres og sprut i oss under feiringen på kvelden.

Vi legger ut fra "psyko-neset", som jeg døpte denne plassen i fjor, klokken 1010. Denne gangen er forholdene langt bedre, selv om det begynner å bli tropevarme. Vi passerer Slagen på et blunk, og Bastø kommer inn i synsfeltet kort tid etter. Varmen er intens. Rett før Bastø fårr vi også tidevannet imot oss og litt sjø fra styrbord side. Etterhvert innser vi at vi bør ta lunch litt tidlig pga. varmen.

Vi bestemmer oss for å gå inn til Horten for å ta en lang lunch der, og vente på at den værste varmen skal gi seg. Så får vi heller holde det gående litt utover sommernatta. Jeg sitter i kajakken og dagdrømmer om mat. Store kyllingstykker kommer flaksende over himmelen, sammen med all mulig annen slags mat fra kjøttkaker til bambi goreng og østers. Jeg kommer på en rett jeg kokkelurte fram en helg jeg hadde ungene. Breiflabb og kamskjell i Creme Fraiche med opphakkede Basilikum og Oregano planter, pinjekjerner, hvitløk og pappas lurium krydder - servert med fersk båndpasta. Fytterakker`n! Jeg prøver å få tankene over på noe annet enn mat, da denne dagdrømmen etterhvert begynner å bli like uutholdelig som varmen.

Van Dahl på tur inn Oslofjorden Med Burkha for anledniongen

Klokken 1350 slalompadler vi inn mellom Horten-Moss fergene ved fergeleiet i Horten. Mye folk og røre her. Vi får karret oss opp på en lav flytebrygge og okkuperer en av kafeene på kaien. Så nyter vi våre våre fuglefrø og RSP med en kaffekopp til merkelige blikk fra de andre kafègjestene. Når vi er ferdig med maten, går Jan Erik inn til den eldre damen som driver kafeen for å få mer kaffepåfyll. Den koselige gamle damen vil selvfølgelig vite hva det er vi holder på med, og Jan Erik svarer at vi har padlet en tur hit fra Stavanger. Damen gjør store øyne, og stiller en haug med spørsmål til min makker som etterhvert begynner å bli litt lei av alle spørsmålene. Da damen spør han om hvordan vi klarer å holde ut med hverandre uten å krangle, svarer Jan Erik munnrappt at "Nei det ække`no problem veit du... vi har vært samboere i mange år allerede vi skjønner du" . Damen får et ubeskrivelig uttrykk i ansiktet og blir plutselig opptatt med en annen kunde. Jeg sitter i stolen utenfor og gremmes nok en gang. Mens vi nyter kaffen hører vi at det tiskes og hviskes inne ved kassa apparatet... Jeg får bare lyst til å komme meg avgårde, og min makker flirer godt som vanlig.

Klokken 1545 er temperaturen blitt noen lunde til å leve med. Vi hiver oss på årene og sklir videre oppover den lange Oslofjorden. Turen over fra Horten til Hurumlandet blir en drøy affere. Ingen større videnskabelige observationer på dette strekket heller. Det er bare flatt, varmt og kjedelig. Når vi endelig kommer oss over til Tofte, blir vi enige om å ta en kort røykepause og benstrekk på Filtvedt. Dette angrer vi ikke på! For når vi kommer inn til campingplassen på Filtved i 1845 tiden, treffer vi på det som må være "Dei ekte Blakstad gutane". Det er to orginaler som sitter i en gammel gummibåt og haler og drar i påhenger`n for å få start på denne. Oppi båten ligger det en del ølflasker, og Blakstad gutane er tydelig på en snurr. De lurer på om vi har satt garn noen gang ved staken rett utenfor Filtvedt..? Vi forklarer at vi kommer fra Stavanger og skal inn til byen. "Jammen så fint da, da kan dere jo låne campingvogna til morra mi oppi her hvis dere vil. Hu er ikke her nå asså" sier den ene av gutane med et heller snøvlete glis. Vi takker så meget for tilbudet, men forklarer at vi desverre må komme oss videre etter at vi har inntatt middagen vår.

Klokken 1945 er det avgårde igjen. Temperaturen er blitt til å leve med, og energien fra middagen gir kraft i våre slitne muskler. Jeg prøver å nyte den vakre sommmerkvelden mens vi snegler oss oppover mot Drøbak. De små bølgene vi hadde inn fra styrbord tidligere blir etterhvert helt borte, men vi merker at tidevannet er mot oss når vi nærmer oss det trange Drøbak sundet.

Oslofjorden by night

Klokken 2225 går vi i land ved badeplassen i Drøbak. Det første jeg gjør er å ringe Mads og oppgi posisjon og forklare at vi vil padle litt utover natten før vi gir oss. Mads melder om sørlig bris og fint vær imorgen. Etter dette studerer vi kartet og finner ut at det er mellom 40 og 50 km til målet. Vi slapper av med Karvet bladtobakk og sjokolade mens vi titter på noen ungdommer som bader i sommernatten.

Klokken 2315 er vi på tur igjen. Dette blir en lang dag. Vi padler side om side og skravler om hvordan det vil bli å komme til Hovedstaden. Vi blir enige om å drøye telt oppsettingen da det er lite sansynlig at vi får noe regnvær på resten av turen. I tillegg vil vi spare en del tid imorgen tidlig.

 

Klokken 0020 går vi iland på den Nordre Askholmen, til et spetakkel utav en annen verden fra alle fuglene som bor på denne holmen. Askholmen er i det hele tatt en holme med et utpreget dyreliv. Det kryr av mygg, edderkopper, biller og mange forskjellige fuglearter her. Vi tar med oss det mest nødvendige av utstyr, og labber opp til en treklynge på toppen av holmen. Her finner vi en stor eik og etablerer leirplass under denne. Fuglene skriker som besatt,,og jeg lurer på om det er mulig å sove under slike forhold. Vi kommer oss raskt ned i posen, og gjør klar for den siste dagbok innspillingen på minidisk spilleren. Min makker har allerede sovnet når jeg starter opptaket, men han våkner igjen når jeg begynner å beskrive hvor mye insekter og dyr det er her. Jan Erik begynner å lovprise denne koselige plassen som har så mange fine husdyr å by på.

Vår insektrike leirplass under eika på den Nordre Askholmen. En komatøs Van Dahl på vei inn i drømmeland

Stankelben (Tipula oleracea) Av: Jan Erik Dahl (avskrift fra hans "Videnskabelige observationer langs kysten Stavanger - Oslo 2002") En artig liten krabat. Blir inntil 30mm lang. En stor mygg med usedvanlig lange ben og fremskutt munnparti àla Bruce Springsteen. Denne har også klart synlige svingkøller. Den finnes i nesten hele Europa. Trives på enger, skoglysninger, hager og parker. Er en ikke - stikkende mygg med munnredskap skapt for French kissing.

Jeg foreslår at vi kan drikke opp resten av konjakken, for da slipper vi kanskje å få disse krypene inn i munnen mens vi sover. Jan Erik finner en liten skapning han kaller for "laukryperen". Ved nærmere ettersyn kommer vi til at dette må være en målemark. Min oppfinnsomme makker finner fram kartene og tester ut målemarken i navigasjons-øyemed. Han finner ut at marken måler nøyaktig 1 km pr. bøy, og ved hjelp av denne måler han at avstanden herfra og inn til Bygdø blir ca 45 km, hvis vi drar innom Norsk Yrkesdykkerskole på Fagerstrand! Mens han holder på med dette,, får jeg besøk av en edderkopp som må være minst 30 mm lang! Den sitter og titter opp på meg fra minidisk spilleren. Jeg grøsser og lurer på hvordan det ville være å våkne opp med den inne i munnen imorgen tidlig. Fytterakker`n! I bakgrunnen hører vi Canadagjess som hekker og ordner på...

Vi kommer inn på dette med Svenskekysten igjen. Det hadde vært herlig å bare kunne fortsette videre, forbi Fredrikstad, Halden, Strømstad, Kungshavn og Lysekil. Det at vi føler oss slitne nå, har sikkert bare har med psyke å gjøre. Hadde vi vært halvveis på denne turen nå, hadde vi sikkert klart 16 dager til hvis vi hadde lagt inn et par hviledager. Jeg ser tilbake på alle de morsomme opplevelsene vi har hatt sammen på denne turen. Alle de mer eller mindre seriøse "videnskabelige opservationene" vi har gjort av pulefluer, kvikktang, Mandalittisk Ohy Ohy fugl også videre. Jeg kjente Jan Erik godt før vi dro avgårde på denne reisen. Han er verd et helt kapittel for seg selv i denne fortellingen, ja kanskje en hel bok. Som dykkerkollega da vi jobbet inne i skaftene på Sleipner plattformen tilbake i 1989 var han utrolig dyktig. Vi fant tonen med èn gang og ble kompiser omgående. Som turkamerat under denne turen har han vært unik. Han finner alltid på en haug med tull og fanteri som gjør at dagene blir fylt med god humor og masse godt humør. Jeg er han dypt takknemlig ! Klokken er 0200 når vi snører posene godt sammen, og forsvinner inn i drømmeland.

Sluremygg (Nemato' cera faenåglattis) Av: Jan Erik Dahl (avskrift fra hans "Videnskabelige observationer langs kysten Stavanger - Oslo 2002") Innvandret myggart med ekstremt dårlig fottøy. Ikke skodd for våre klimatiske skiftninger. Stammer opprinnelig fra det tropisk Sydhavet, nærmere bestemt Palau øyene øst for Marianene. Her spaserer den for det meste rundt på den rue kokosnøtt overflaten som gir den et godt fotfeste. Som larve mangler den ben. Denne medfødte defekten gjør at utviklingen av den sugende undersiden av foten som innsekter ellers har, stagnerer. Derfor er daglige turer på vegger og oppunder tak en umulighet for denne arten. En svoger av sluremyggen; Nemato' cera hakäpelitta som lever i Finland, er vinterskodd av en eller annen genetisk årsak. Denne klarer seg som mygger flest. Inntak av næring er derimot intet problem da den er utstyrt med et stort og solid sugeorgan, ikke ulikt det enkelte av oss har i den norske statskassen. Den vesle krabaten suger inn hva det måtte være av flytende, pastøst, pulver og fast næring. Med sitt sure fordøyelsessekret som holder en Ph på 1, brytes alt ned til en flytende substans. Nyere forskning har avslørt at den fulgt med en båtlast med kokosnøtter som ble losset på kaia nedenfor Akershus i forbindelse med den Amerikanske Marshall hjelpen til Norge etter krigen. Med stor sansynlighet en av W. Wilhelmsen sine linjebåter som trafikkerte i disse sydhavsområdene. Nesten uten unntak lever den kun i Oslo. Observeres som oftes i Grønlandsområdets mange asiatiske butikker hvor det er mange fine kokosnøtter å spankulere på. Å finne ett eksemplar her på Sørlandet var en sensasjon i følge professor M. Yggen på Naturhistorisk museum i Bergen, som jeg var i kontakt med etter turen. Derfor ble den bare stående å slure på overleppa til Jørn da jeg tidlig en morgen, før han våknet prøvde å intubere den i hans høyre nesebor.

 

 

Dag 17.

Dato:	Torsdag den 6. juni 2002 kl. 16:05
Leirsted:	Fram museet Bygdø.
Distanse i dag:	47 km.
Været i dag:	Vind: 3 - 5 m/s, Skiftende bris, Sol, 22-28ºC

Vi ankommer Tigerstaden

Vi våkner til en flott finaledag i 0730 tiden. Jeg er litt trist idag, fordi det snart er over. Det samme er Jan Erik, han snakker usammenhengende på svensk om Marstrand og Strømstad. Vi får i oss frokosten og pakker sammen utstyret, til spetakkelet fra fuglene som har funnet ut at det er liv i leiren vår. Jeg finner ut at jeg vil ta noen bilder av Canadagjessene når jeg først er så nærme dem som jeg er nå. Problemet er at det nye Olympus kameraet ikke er utstyrt med zoom, så det ender med at jeg prøver å snike meg innpå dem. Men de kjenner lukta av meg før jeg kommer meg nærme nok, så snikingen utarter seg etterhvert til løping. Til slutt får jeg lurt til med et par greie bilder, men levenet fra alle fuglene på hele holmen er på dette tidspunktet blitt ubeskrivelig.

Når vi kommer ned til kajakkene, finner Jan Erik ut at han ikke dro kajakken langt nok opp på land i natt. Bølgene fra danskebåten har lekt seg kraftig med kajakken hans... Og fordi han ikke satte lasteluke-lokkene skikkelig på plass før han forlot båten sin, ligger alt innholdet som var i lasterommene strødd utover hele strandlinja. Godt det er siste dagen på tur dette her! Vi forlater fugleholmen klokka 0910. Etter 1,5 times padling på flatt hav går vi iland på Norsk Yrkesdykkerskole på Fagerstrand. Vi blir mottatt som konger, og Jan Erik får seg en fin omvisning på anlegget i og med at han ikke har vært her før. Vi får også inspisere Ducati`n til Kristoffer Nore som er instruktør på skolen. Som den motorsykkel frelste karen Jan Erik er, blir han blank i øynene av knall rød lakk og crom som lyser mot han.

Canadagås sett gjennom en 35 mm Olympus linse

En morgentrøtt Gomp med frokost i det grønne

Klokken 1130 legger vi oss på årene igjen. Denne etappen padler vi side om side. Vi diskuterer hvor mye og hva vi skal spise i kveld. Roald har booket oss inn på Stefan Hotellet, champangen er klar og min far har meldt at han stiller på Bygdø i 16-tiden. Jeg lurer på hva som blir neste turprosjekt.

Vi besøker Norsk Yrkesdykker skole på Fagerstrand. Her var jeg elev i 1990

Jan Erik inspiserer Ducati`n til Cristoffer som er instruktør ved NYD

Kanskje vi kunne padle rundt Norge en gang? Det er ca. 5 ganger så langt som det vi har padla nå, så da ville det blitt en 80-100 dagers tur. Jan Erik har lyst, men tviler på at hans hustru ville like dèt hvis han luftet denne ideen for henne. Tja, tenker jeg... det burde jo la seg gjennomføre som en solotur også? Men jeg må innrømme ovenfor meg selv at det sikkert blir et helvete å være så lenge aleine

Vi er innom fergeleiet på Nesoddtangen for en siste røykepause. Herfra ringer jeg Mads og melder om at vi går i mål om ca 1 time. Han gratulerer oss med seieren og ønsker oss lykke til med de siste kilometerne. Så er det klart for sjarmør etappen. Midt mellom Nesoddlandet og Bygdø vurderer vi å padle via Huk, for å gjøre de siste antropologiske studier på denne turen. Vi har hørt at det er en del naturister der, og Jan Erik mener at jeg utvilsomt ville føle meg hjemme der etter naturist-thai-chi-stuntet i Ranvik. Jeg er ikke fremmed for tanken men, som den seriøse navigatøren jeg er kommer jeg til at dette ville bli en liten omvei, og da ruller min makker inn tungen - klok av skade fra tidligere navigasjons eskapader.

Vi går inn til odden før selve museet og lader kanonen, som for anledningen er en signalpenn med tilhørende knall-patron. Vi må jo si fra på en skikkelig måte at vi er på vei i mål. Så trykker vi i oss den siste biten av Sørlands stubben og Firkløveren vi har spart til dette øyeblikket. Vannflaskene blir også tømt, før vi tar de siste åretakene inn mot Gjøa og bysten av Roald Amundsen. Ide jeg skimter min far blandt en haug med Japanske turister, hever jeg kanonen over hodet og trekker av... Reaksjonen inne på land lar ikke vente på seg! Et par av Japanerne tar dekning bak nærmeste benk, men fatter`n bare står der og gliser... han kjenner meg vel for godt etterhvert. Roald er den andre halvdelen av mottagelses komiteen. Han står med en Bollinger champagne i hånda. Jeg slipper min gode makker forbi og lar han gli inn i sanden på stranden. Champange korken spretter! Vi er i mål!

Obligatorisk "Been there, done that-bilde" mellom Nesodden og Bygdø.

Skål din gamle åre-knute!

Det første min smågale padlemakker gjør etter at han har fått beina på landjorda, er å legge seg ned på alle fire... så kliner han til med 20 push-ups på knokene, forran føttene til min noe forskrekkede far. Roald rister på hodet, og ser også en smule forskrekka ut.

Dèt va`kke vondt!

The Beach boy - Roald

Når han er ferdig med å overbevise oss om at han sikkert kunne ha padlet noen kilometer til, får vi hvert vårt champange glass av Roald. Det skåles og poseres forran kameraet... Vi blir sittende i strandkanten og skravle en stund om turen og alle de videnskabelige opservationene vi har foretatt. Fatter`n spør om vi har hatt noen velt, og får servert historien om hvalrossen utenfor Portør av Jan Erik. Min gode turkamerat foreslår deretter at jeg burde demonstrere eskimorulla for mottagelseskomiteen... Dum som jeg er, en smule inspirert av Jan Eriks push-up-stunt, og med en litt stor selvtillit etter bortimot en halv flaske med champange, tar jeg selvfølgelig imot denne utfordringen.

Når jeg sitter klar for rulledemonstrasjon, minutter seinere, rett utenfor stranden angrer jeg... Kommer "plutselig" på knuta jeg har i skulderen. I samme øyeblikk får jeg en lokal padler opp på siden, og da kan jeg jo iallefall ikke gi meg. Jeg legger åra langs siden og tipper i vei... Kommer meg nesten helt opp, før det knytter seg i skulderen. På andre forsøk hører jeg den syke latteren til min makker ide jeg får hodet over vann. Jeg bryter ut i latter, og dykker igjen... Etter tredje forsøk drar jeg spruttrekket og kommer ut av cokpiten mens jeg ennå ler. Herregud! Dette må jo ha sett helt sjukt ut! Får hodet over vann og hører latteren til Jan Erik, og i samme øyeblikk kommer lokal padler`n opp på siden av meg og utbryter: "Du klarte`n..... Nesten!"

Gompen demonstrerer "Romersk-Katolsk-Inuitt-Rulle med innlagt pustefrekvens"

Vel tilbake på landjorda forklarer min fandenivoldske makker for min far at dèt jeg demonstrerte nå ikke var eskimorulla, men "Romersk Katolsk Inhuitt rulle med innlagt pustefrekvens opptrekk". Vi ler så vi griner...

Vi kverker resten av Bollinger`n og rett etter dette ankommer kona og halvbroren til Jan Erik arenaen. Det blir etterhvert romantiske sener på stranden etter dette... Vi får lastet opp kajakkene på bilen og tar farvel med Jan Eriks halvbror og min far. Så bærer det avgårde til Stefan Hotellet. Her blir badekaret på hotellrommet omgjort til noe som kan minne om svalbergene i Drøbakksundet, i området hvor Blùcher gikk ned. Da tenker jeg på de svarte stripene i svalberget etter Blùcher olja. Etter dette blir det et par øl og en dusj, før vi stikker ut på Mongolsk Resturant. Her forskyner vi oss grovt av godsakene i to omganger, og blir stoppet av hovmesteren på tredje-omgangs forsøket, for da har resturanten stengt for en halvtime siden.

 

________________________________________________________

 

Klokken er ca. 0400 om natten. Jeg har fått av meg alle klærene, og er på nedadgående rus etter et større øl og konjakk inntak tidligere på kvelden. Jeg står og ser ut av hotellvinduet, ned på den tomme gaten og utover bygningene rundt hotellet. Litt melankolsk inne i sjela tenker jeg på hvor takknemmelig jeg er for det livet jeg har fått. Hvor berikende livet kan være, hvis man bruker det på den måten som er rett for ens eget vedkommende. Jeg tenker på ungene mine, og gleder meg til å se dem snart. Jeg tenker på at det egentlig ikke betyr så mye hva man velger og bruke livet sitt på, bare man bruker det på det man liker. Jan Erik og jeg snakket en del om dette under turen.

Hotell rommet til Jan Erik og kona klokken 0400 om natten

I dagens situasjon er alt som kan oppdages på landjorden og over verdenshavene oppdaget for lenge siden. Polene er gått til og fra, på kryss og tvers og Mt. Eversest bestiges flere hundrede ganger hvert år. Det er nok til å ta motet fra de fleste. Det èr liksom "ikke noe" å gå på ski fra Solli gård til Sollihøgda, eller å padle fra Bergen til Haugesund. Vi har møtt en del slike holdninger rundt omkring i Kongeriket. Janteloven regjerer... Slike holdninger er merkelige greier synes vi. Mye av poenget må da være og dra på oppdagelsesferd i sitt eget indre? Det klarer man fint hvis man setter drømmer man har ut i livet. Om man velger å dra på motorsykkeltur fra Oslo til Løten, eller går på ski over Grønland spiller det ingen rolle... bare man prøver å gjøre noe av det man drømmer om gjennom livet.

En kar fra Drammen ved navn Jonas Fjeld har laget en del viser med tildels dype og meningsfulle tekster. Når sant skal sies er det vel Ole Paus som har skrevet den del av tekstene men... En av CD`ene til Jonas har han kaldt: "Svært nok for meg" . Og det er da vi kommer til sakens kjerne: "Gå ut i verden og gjør det du drømmer om.... gå ut og gjør noe som er "svært nok for deg"!

Kru-folket i den afrikanske staten Liberia har et ordtak som passer til de ovenfornevnte premisser: "Den som reiser, ser mer enn den eldste hjemmesitter" Husk at "en behagelig ledsager forkorter veien" og at "har man en dårlig følgesvenn, bør man heller reise alene"

"La sjøen vise hvor god kajakken er"

"Grip dagen!"