En reise…
Fra Djevelens Lekegrind,
Gjennom Edens Hage til Tigerstaden.

DEL 4

___________________________________________________________

Dag 7.

Dato: Mandag den 27. mai 2002 kl. 24:00
Leirsted: Kristiansand Havn
Posisjon: 32V 0439536 UTM 6442076
Distanse i dag: 51 km
Været i dag: Vind kl. 0900: 5-7m/s, Overskyet og regnbyger12ºC.

Konge monogrammene i
"New Hellesund"

Jeg våkner av et forferdelig dyrisk gjennomtrengende skrik, samtidig som de store kvasse klørne til Slagugla kommer skjærende gjennom teltduken, med retning rett mot magen min. Jeg slår opp øynene å ser rett inn i det morgentrøtte ansiktet til Jan Erik. "God dag gamle kajakk-kokk" sier min makker med et søvnig glis. Det jeg trodde var et Slaguglemor skrik viser seg å være vekkeklokka på telefonen…Jeg reiser meg opp, en smule forvirret.Jan Erik spør om jeg har sovet godt, og jeg svarer at jeg har sovet utmerket, hvorpå jeg ikke nevner Slaguglemor-marerittet på morgenkvisten. Klokka er 0600, og det er mandags morra blues…

Vi er begge kilometer sugne i dag, og i og med at vi etter hvert fungerer som et "hånd i hanske team" er vi klare til avmarsj klokken 0855. Sjøen og vinden har kommet ned en del siden i går kveld, men vi har fremdeles en litt frisk bris midt imot.Vi runder fyret på Taaneset og går rett over til Vassø. Når vi ligger ute ved fyret på Vassø tar vi ut kompass-kurs på Ny Hellesund, og gir oss i kast med denne forholdsvis åpne strekningen. Etter å ha sittet i kajakken seks timer sammenhengende, når vi Ny Hellesund klokken 1500. På dette strekket hadde vi kun en røykepause, mens vi ennå satt i kajakken på innsiden av den lille holmen Vestre Fiske.

Ny Hellesund er en fantastisk perle! Ide vi kommer inn i det trange sundet titter solen fram fra skyene. Vi møter en av de seksten fastboende, og slår av en lang prat om alt fra politikk, boplikt og typiske ferieturister. Det er lunch tid, og vi slår oss ned i fantastiske naturskjønne omgivelser i en av buktene på Kabeløy. Området ovenfor bukta er fullt av trollske skogkledte raviner og skar, men nede ved bukta er det en fin gressplen med tilhørende turbenker og grillsted. Vi gasser oss i solen med fuglefrø, RSP, sjokolade og suppe. Etter en herlig lunch bestemmer jeg meg for å ta en liten strekk i solen, mens Jan Erik vil ut å utforske og fotografere det trollske, og om mulig gjøre noen nye videnskabelige observasjoner av dyrelivet på Sørlandskysten. Jan Erik kommer tilbake fra sin oppdagelsesferd gjennom de trollske raviner med en ivrig og entusiastisk mine. Han skryter uhemmet av alle de fine plassene i dette området, og mener at vi burde hatt mye mer tid i denne "edens hage". Klokken 1630 setter vi av gårde igjen.

På tur inn i Ny Hellesund

				De trollske raviner i "New Hellesund"
Rett før vi drar, ringer jeg til min kollega Pål Dinessen. Han er operasjonsleder på fartøyet Far Saga, og denne ligger for tiden i dokk i Kristiansand. Jeg har gitt ham tilnavnet "Riks-kjendisen" etter dykkingen på ubåten Kursk i Barentshavet. Han var nemlig førstemann ned på vraket av ubåten, og etter dette ble Pål "fritt villt" for pressen. Vi avtaler at vi skal komme bort til båten for å hilsen på, og få spylt padleklærne våre med ferskvann.Padleklærne våre er et kapittel for seg selv… Etter timer og dager med svetting, ramsalt sjøvann, råtten "kvikktang" og matrester i klærne, er det kommet en helt utrolig lukt i dem. Jan Erik beskriver lukten som: "lukten av et kjøttfullt pattedyr som døde for to uker siden, og etter dette har ligget i vann i ti dager, hvorpå det har blitt skyldt opp på stranden og ligget der i solen og fortsatt forråtnelsen i fire dager". Jeg er helt enig i den fantasifulle beskrivelsen…. De lukter "råtten huggorm", og jeg er sikker på at lukta ville fremkalt brekninger hos oss hvis vi ikke hadde vendt oss til den over tid.

Slagugle
(Strix uralensis)
Av: Jan Erik Dahl

(avskrift fra hans "Videnskabelige observationer langs kysten Stavanger - Oslo 2002")

En aggressiv fjærball. Jørns store mareritt. Større og mer langstjertet enn Kattugla (Strix aluco). Utstøter et dypt langtrekkende "vòho, voho, åvòho", også dype "popopo" lyder. Man skal utvise stor forsiktighet hvis man nærmer seg reiret til hunnen, da hun er meget aggressiv under hekkingen.

Kjennetegn: Opp til 1000g.
Utbredelse: Østlige nordområder.
Levested: Bar og blandingsskog, samt rundt teltet til Jørn.

Vinden og strømmen har øket på, og vi kjemper oss videre mot sundet mellom Ytre og Indre Flekkerø. Det blir en prøvelse etter hvert… Vi er slitne når vi kommer oss i le av Ytre Flekkerøy, og går inn i bukta mellom Fossevigen og Hellevigen for en røykepause. Herfra ringer vi til den alltid så entusiastiske Pål igjen, og han meddeler at han vil komme å møte oss med "Mann over bord båten" til Far Saga. Så legger vi av gårde igjen…. Når vi kommer på høyde med Bragdø, kommer Mann over bord båten til Far Saga susende mot oss, med Pål stående som en gallionsfigur framme i baugen. Han er helt med, og kommer med rosende og oppløftende ord mot oss. Etter en kort prat drar han av gårde igjen, og vi setter kursen inn mot verftet der Far Saga ligger i dokk. Vi kommer oss på land ved et Seilmakerverksted på neset før verftet. Etter en telefon til Seilmakeren personlig, får vi lov til å sette opp teltet på gressplenen foran verkstedet hans.	It`s sushi time!
Det å komme om bord på Far Saga viser seg å bli en psykisk prøvelse… På vei inn til salongen må vi passere byssa og en del fruktfat. Den gode lukta fra byssa og fruktfatene river godt i nesa, så vi forter oss inn i røykesalongen slik at vi ikke skal falle for fristelsene. Det er mye kjentfolk her, godt og varmt, og god kaffe. Etter en del skravling blir vi med Pål på lugaren og der får vi låne dusjen. Vi har begge begynt å få utslett på huden pga. mange dager med heller skrall hygiene, blandet med saltvann og råtten "kvikktang". Jan Erik har i tillegg begynt å få sårdannelser på overgangen mellom skulderbladene og armhulene. Vi innser at vi må prøve å få spylt av oss møkka litt oftere enn det vi har gjort hittil, hvis vi skal unngå større hudproblemer.Denne gangen må jeg trå til som sykesøster... Sårene til Jan Erik væsker, så jeg renser dem med Klorhexidin, smører dem med salve, legger på sterile kompresser, og taper disse fast med sportstape. Etter at kroppene er rene og "lappet sammen", begir vi oss ned til vaskeriet for å få skyllet opp padleklærene.	Vakker sørlands idyll
Mens skyllingen pågår blir vi sittende å døse i de deilige skinnstolene i dagligsrommet. Middagslukta fra byssa setter fantasiene i sving hos oss begge. Det er en ubeskrivelig følelse.... Utrolig godt å sitte i en skikkelig stol, men helt forferdelig å kjenne lukten av kjøttkaker mm. når man vet å holde på prinsippene! Hadde vi vært laget av tinn, kunne vi godt ha fått tittelen som "standhaftige tinnsoldater". Klokken er 0030 når vi tusler i den lyse sommernatten bortover mot teltet vårt, med fulle vannkanner, rene kropper, og tørre padleklær. Vi sovner med "blandede følelser" i 0115 tiden.

Dag 8.

Dato: Tirsdag den 28. mai 2002 kl. 24:00
Leirsted: Lillesand
Posisjon: 32V 0463662 UTM 6456068
Distanse i dag: 60 km
Været i dag: Vind kl. 1000: N/Ø - 5-7m/s, Overskyet & regn, 12ºC.

Leir 8, med Lillesand i bakgrunnen

Det ble seint i går kveld.... Av denne grunn er vi ikke oppe før i 0900 tiden. Jeg kjenner at kroppen har et stort underskudd på sukker, den formelig skriker etter søtsaker... Min padlekompis har det på samme måten. Han er slapp og like tiltaksløs som meg. Vi tror at kvelden i går er en medvirkende faktor på det at vi er en smule tiltaksløse i dag. Frokostblandingen får et realt tilskudd av brunt sukker og rosiner under tilberedningen denne morgenen. Etter inntak kommer virkningen ganske umiddelbart... Humøret stiger og tiltakslysten økes betraktelig!

Seilmaker Nick står ute på plenen sin og gliser mot oss, når vi kommer ut av teltet. Han var med Knut Frostad og Kverner Inovation på den siste Withspread seilasen rundt jorda. "Hello" ya the blei seint igårkweld skjønne jey" sier han. Vi blir stående å skravle litt om turen før vi takker for lån av leirplass, og går i gang med å rive leiren.

Klokka 1140 legger vi ut fra land, og padler Nordøstover langs Frikstadlandet. Vi passerer Randø og Torsø før vi går ut i åpent hav. Vi har bare noen småbølger og en laber bris mot oss, så vi føler at dette kommer til å bli en dag med god fremdrift. En annen ting er at det regner...

Vi padler "Blindleia" og "Nilen"....
Nydelig landskap med karakteristiske hvite sørlandshus langs ruta vår, bare synd at regnet formelig bøtter ned. Klokka 2310 sklir vi inn på en liten strandflekk i Lillesand. Det dukker fram ansikter bak gardinene i husene rundt friområdet. De lurer vel på hvaslags "pakk" det er som kommer rekende på en fjøl, på denne tiden av døgnet.

Jeg iakttar min makker. Med det lange, rufsete og regndryppende håret sitt ser han ut som, en blanding av ei våt bikkje og en sånn vàrulv som var med i en TV film jeg så som barn, .... Det eneste han mangler er hår som kommer ut gjennom klærene på ryggen, lange klør og gule lysende øyne! Det var i det heletatt mye vàrulver å greier når jeg var barn husker jeg... Ikke rart folk blir litt engstelige her... Jan Erik går bort i et av husene for å høre om vi kan slå leir ute på pynten av grøntområdet. Det er det heldigvis ingen som har noe imot. Jeg ser ikke bort fra at medgjørligheten fra beboerne kan ha noe med forfatningen vår å gjøre... jeg står på stranden å skjelver, da jeg har blitt kraftig nedkjølt av det kalde regnet.

Vàrulv Dahl (m. hette for anledningen)
skjeller ut værgudene igjen

Mens vi er i ferd med å sette opp teltet kommer det en ung mann gående mot et av husene ved leiren vår. Det viser seg at det er sønnen i huset som har vært ute på besøk hos sin venninde. Han synes det er helt storartet å få besøk av en hel ekspedisjon i hagen sin...! Mens regnet øser ned i bøtter og spann, flyr han inn i huset og setter på kaffe til oss. Etter en halvtime kommer han tilbake med en full termos og to kopper! Snakk om omtanke og service!!

Vel inne i teltet mener Jan Erik at vi burde utnevne den unge mannen til det 1. Æresmedlemmet i fanklubben vår. Jeg er helt enig. Det er fint å ha en fanklubb med kun ett Æresmedlem! Det er en ubeskrivelig god følelse å komme inn i teltet, få av seg de søkkvåte klærne, fyre opp primusen og koke seg en god kopp med suppe! Vi gjør klar Sørlandsstubben, konjakken og minidisk spilleren, og etter en liten stund er situasjonen snudd fra lett skjelvende til det optimale. I morgen har vi vært på tur i 9 dager... det begynner å bli "årnt`li" tur av dette nå. Jeg har begynt å dagdrømme om mat. Jeg dagdrømmer om skikkelig middagsmat! Og store kraftige luncher. I dag dagdrømte jeg om sushi! Om pene velsmakende "Nigiri biter" med rå laks, lyr, kongereker og kamskjell. Om "Maki ruller" med tunfisk, rogn, krabbe og avocado! Svææære "Gunkanmaki biter" med lakserogn som smeller på tunga! Alt servert med soyasaus, pepperotpasta (washabi) og sylta ingefer! Jeg forklarer Jan Erik at Gunkan betyr krigsskip på Japansk, og da er min gode makker med på drømmene... "Herregud... da veit jeg hva det er... jeg har da vært i marinen... også har jeg eti japanske krigsskip med lakserogn og rå eggeplomme.... Åhhh det er heeelt hææærlig altså!" sier Jan Erik. Når jeg kommer hjem skal jeg lage masse sushi!

Jan Erik har tenkt mer på det faktum at jeg tisser i store mengder. I dag har han funnet ut at jeg har kvittet meg med nesten 2,5 liter væske, hvorav jeg klarte å prestere nesten 1,3 liter på en vannlatingsoperasjon med den praktiske flasken... Han har utviklet en teori som går på at jeg ikke har nyrer i det heletatt, men at jeg har en fotball-lignende blære som henger fast i ryggsøyla mi, og at all væsken jeg drikker i-løpet av en dag renner rett ned i denne blæra uten stopp. Min makker har også tenkt at det måtte være en idé å montere en "sjømannsbrud" på tisseflaska, for å gjøre tisseoperasjonene i kajakken "mer inspirerende" i fremtiden. Magemusklene våre er slitne av latteren når vi sovner.	Et par vasstrukkne hender etter padletimer i kraftig regnvær.
Blindleia mot Lillesand i kjølig grått

Dag 9.

Dato: Onsdag den 29. mai 2002 kl. 24:00
Leirsted: Kjekstad
Posisjon: 32V 0472255 UTM 6459873
Distanse i dag: 20km (Hviledag)
Været i dag: Vind kl. 1100: N/Ø - 10-13 m/s, Overskyet & regn, 12ºC.

Vi drenerer våre blemmer
& slikker våre sår

Jeg våkner i 10-tiden av at telefonen ringer. Lurer i halvørska på om jeg har avlalt noe intervju med radioen i dag, men når jeg får tak i telefonen ser jeg at det er Jan Erik som ringer. Jeg titter over på posen til min makker og konstaterer at den er tom. Jeg er en smule forvirret som vanlig om morgenen... Min makker har som vanlig startet dagen med sitt morgentoalett, og nå ringer han fordi det er tomt for toalettpapir på den lokale utedassen. Det er en kald og regntung morgen, og utedassen ligger etter hva min makker sier ca. 5 minutters gange fra leirplassen vår. Det viser seg at dassen ligger godt skjult inne i en treklynge, og jeg går feil et par ganger før jeg endelig når fram til den taktisk-kamuflerte dassen.... Jan Erik klager sin nød, og mener at han har frostskader i rumpa! Han lurer fælt på hvorfor jeg brukte så lang tid. Han har røyka en hel rullerøyk med Karvet Blad, noe som tar ca. 20 minutter mens han venta på meg!

Fra solskinns dager med lunch i det grønne
Ny Hellesund - Dag 7

Vi skal etter planen ha hviledag i dag, og det passer godt da det er frisk bris og kuling midt imot. Regnet pøser ned, men i følge værmeldinga skal været bli bedre utover ettermiddagen. Vi er innstilt på å flytte leiren vår en mil og kanskje to mot målet, hvis det blir for kjedelig å bare ligge her. Kanskje vi kan fiske litt?
Etter frokost tar vi med oss vannkannene å tusler innover mot Lillesand sentrum. Vi er innom en Gresk kafé og inntar en kopp kaffe, mens vi hører på den Greske versjonen av "10 i skuddet" noe vi synes er en fin opplevelse. Etter dette soser vi rundt i den koselige lille Sørlandsbyen en times tid, og titter på livet og menneskene, før vi rusler tilbake til leiren. Været er på vei ned, så vi bestemmer oss for å rive leir og dra videre. Klokka er 1645 når vi forlater Lillesand.
Vi padler av gårde på innsiden av Langø og Bergø på flatt hav, med bris i ansiktet. Men når vi kommer ut til Skjødø, er strekningen ut mot Homborsund mer åpen og det merkes godt på sjøen og vinden. På innsiden av Homborø tester vi fiskelykken uten hell.

Fiskesnøret pakkes umiddelbart ned når vi kommer til åpningen mellom Homborø og Kalvhauen. Her kommer det 2-3m høye dønninger inn fra havet og vinden øker på. Turen opp langs Skifjell landet blir en utfordring. Min makker sitter i kajakken sin å banner høyt! "Får jo faen ikke fremdrift i det hele tatt her jo.... jeg står stille på samme plassen for svarte!" Jeg minner han nok en gang på at han må se inn mot land, for da vil han oppdage at vi har fremdrift som bare det, men han har nok med å konsentrere seg om stabiliteten. Ikke rart... vi har sjøen rett inn fra sia, og er kloss i land. Ved Prostholmen blir vi enige om at det er tull å risikere et velt på en hviledag. Skulle uhellet være ute, ville sannsynligvis kajakken og utstyret bli knust mot de skarpe klippene og brenningene. Etter et inferno av bølger og skum, runder vi neset og surfer inn i vika ved Kjekstad.

Etter at leir er etablert og middag inntatt, er det tid for dagbok innspilling med tilhørende kveldsrituale. Jeg åpner innlesningen med: "Ja, ja... da var`re dag 9" hvorpå min påpasselige kompis sier: "Nei, nei... du kan`ke åpne på den måten der" "God dag kjære Landsmenn, hjemme og på havet! I dag er det Onsdag den 29. mai, det herrens år 2002, dag nummer 9!" Det oser av styrke og høytidlighet når han leser glosene sine mot mikrofonen. Etter at ruta, værsituasjon og leirposisjon er lest inn på tapen kommer Jan Erik til å tenke på den videnskablige observationen vi gjorde i dag. Han noterer observationen ned i feltdagboka si:

"Dorge Svartbaken, Dorgus Larus Marinus er en artig liten rakker. Denne ble observert på innsiden av Homborø tidligere i dag. Det som er spesielt med Dorge Svartbaken er det karakteristiske halvmeter lange fiskesnøret med dorgeskjei og dorgemakk som henger ut av nebbet på denne rakker`n. Under flukt i luften legger snøret seg fint langs buken på fuglen, slik at den ikke forstyrrer aerodynamikken"

Vi kommer også på at vi møtte på Den Kongelige Norske Marine bak Homborø i dag... Som den middelaldrende marine mann han er, dro Jan Erik fram lommelykten sin og sendte følgende melding ved hjelp av morse til MTB`en mens den passerte:
"Pass på - stop - vi er Den gule utflod - stop - Mao Ze Dongs spisskompetanse innenfor kommandooperasjoner - stop - De to gule - stop - i hver sin pram -stop"
Vi konstaterte at Den Kongelige Norske Marine ikke så noen potensiell fare ved vår tilstedeværelse, da vi ikke mottok noen form for represalier eller tilbakemelding på morsemeldingen Jan Erik sendte dem.

Jan Erik lurer på om vi skal begynne med antropologiske studier istedenfor å studere dyrelivet langs Norskekysten. Da vi er i områder med større populasjon enn tidligere på turen, synes han at det er mer naturlig at vi observerer sosial adferd hos hun- og hankjønn av Homo Sapiens under resten av turen. Jeg synes dette er en god ide, men ønsker ikke at vi skal låse oss fast i antropologiboksen.... Vi må kunne ha muligheten til å hoppe over på zoologistudiene igjen hvis vi kommer over noen banebrytende observationer. Min videnskabskollega er enig med meg i dette. Vi går tidlig til ro for å få en tidlig start på dagen i morgen.