En reise…
Fra Djevelens Lekegrind,
Gjennom Edens Hage til Tigerstaden.
DEL 3
___________________________________________________________
Dag 4.
Dato: Fredag den 24. mai 2002 kl. 24:00
Leirsted: Jærens Rev
Posisjon: 32V 0298227 UTM 6517996
Distanse i dag: 0 km
Været i dag: Vind: 14-16 m/s i snitt. 23m/s i kastene, Regn, 15ºC.
 |
|
Jan Erik er oppe klokka 0500. Ganske utrolig etter at vi druknet vår frustrasjon i konjakk koppen i går kveld. Han er ute å sjekker været hver halvtime til klokka er 0700, og vekkeklokka ringer. Jeg skrur den av og faller i søvn igjen på et blunk.Ute uler vinden i teltbardunene… Etter frokosten er vi ute å måler vindstyrken. Den ligger på 14-16 m/s, og er oppe i 23 m/s i kastene i de 10 minuttene målingen foregår. Værmeldingen vi fikk av Mads i går kveld lover oss drittvær med mye vind de neste tre dagene. Stemningen er derfor noe dyster når vi kommer tilbake til teltet. Det er på tide å ta en alvorlig diskusjon på hvordan vi skal fortsette denne turen. Hvis vi blir værende her til været endelig kommer ned en gang i fremtiden, vil vi ryke på tiden uansett. Det vil medføre at vi ikke kommer til å nå Oslo før vi må tilbake på jobb. Konsekvensanalysen foregår til godt utpå formiddagen. Etter lunch blir beslutningen tatt…
Vi bestemmer oss for å organisere transport ned til Spangereid på østsiden av Lindesnes, og fortsette turen videre mot målet derfra. Dette innebærer at vi hopper over en distanse på ca. 130 kilometer. Jeg ser på denne avgjørelsen som et stort nederlag! Det virker som om min makker tar beslutningen som en ny mulighet… det kommer sikkert jeg også til å gjøre, men jeg trenger litt mer tid til å venne meg til tanken. Etter en lengre samtale med Mads blir vi enige om at han skal skaffe til veie en sjåfør, mens vi rekognoserer område og finner ut hvordan vi skal få kajakkene opp til veien som ligger et par kilometer øst for oss.
Vi tar med oss GPS og fotoapparat og trasker av gårde gjennom de
nydelige regnvåte engene, østover mot veien. Etter en stund kommer
vi ut på en kjerrevei, som fører oss opp til hovedveien. I veikrysset
tar vi en fix med GPS`en, som jeg sender til Mads ved hjelp av SMS.
Mads sitter med et elektronisk kartverk på PC`n sin, som han kan mate
med posisjonen jeg sender han, og dermed se nøyaktig hvor jeg befinner
meg. Vi møter på inngjerding med noen flotte hester, og slår av en
prat med dem. Vi prøver å konstatere hvilken hesterase disse tilhører.
Da det er heller dårlig med hestekunnskapene våre sliter vi litt med
denne oppgaven. Til slutt blir vi enige om at det må være Islandshester.
Vi synes imidlertid at det er litt rart, da vi var av den oppfattning
at Islandshestene bor på Island og ikke på Jæææder kysten…
|
|
|
Man koker bare opp en halv liter vann, heller dette oppi posen, rører godt rundt, og lukker posen med lynlåsen. Så skal retten hvile i 5 minutter før man kan sette til livs et skikkelig godt måltid. Maten spises direkte fra posen, og på denne måten slipper man tidkrevende oppvask. En super praktisk ting som er med på å gjøre livet enklere når man er på tur. Jeg får telefon fra Mads. Han har snakket med Dag Olav Øverland om våre framdriftsproblemer og transport planer. Dag Olav vil være på plass med min bil på "pick up pointet" klokken 0830 i morgen tidlig. Etter middagen pakker vi alt vi ikke trenger for natten i kajakkene. Så sleper vi dem etter oss med tau, i regn og kuling, over de dyvåte engene halvannen kilometer bort til kjerreveien. Vi går tidlig til sengs. Ved en feiltagelse har vi pakket Sørlandsstubben og konjakken ned i kajakken, så da blir det dårlig med kveldskos i kveld... |
|
Dag 5.
Dato: Lørdag den 25. mai 2002 kl. 24:00
Leirsted: Sjøsanden - Mandal
Posisjon: 32V 0408669 UTM 6432099
Distanse i dag: 35km
Været i dag: Vind: 5-10m/s i snitt. Stort sett oppholdsvær, 14ºC.
|
|
|
Reveljen gikk klokka 0600 i dag morres. Til og med jeg er på
beina rimelig raskt… Vann til frokost grauten kokte vi i går før vi la oss
til å sove, så nå er det bare å hive vann fra termosen oppi frokost posene.
Etter tidenes raskeste morgenrituale og frokost, river vi leiren og kommer
oss opp til møtepunktet ved kjerre veien.
Dag Olav Øverland er på plass presis klokken 0830… ingen tvil om at det er
en Løytnant vi har med å gjøre. Ikke to minutter før tia, og ikke tre minutter
etter tia… helt på kornet! Det eneste er at han møter på en bøling med fullvoksne
snabelkyr, og vi sporer en viss nervøsitet. Det er helt sikkert fordi han
kjører min bil…
Opplastingen går kjapt, og vi legger oss på hjul mot Sørlandet rett før klokka 0900. Vi er jo pratesjuke som fy, og Dag Olav får gjennomgå. Etter en halvtimes kjøring kommer vi på at han mååå høre på dagboka vi har spilt inn på minidisken. Etter 5 minutter må vi stoppe, slik at jeg kan overta kjøringa fordi Dag Olav holder på å kjøre av veien pga latterkrampe… Siden enkelte av oss har fulgt med på "Big Brother" må vi stoppe på Sørlandskroa for å se om Ramsey eller Anne Mona er der, men det er de jo selvfølgelig ikke. Jan Erik var inne på tanken om å rive opp kafé døra, for så å utbasunere om det "var nokka puling her". Heldigvis besinnet han seg. Vi setter oss ved ett av bordene ute, og inntar våre 150 gram med solfrokost, og en halv RSP. Dag Olav er også sulten, men han får klar beskjed om å spise inne hvis han skal ha noe annet enn fuglefrø og RSP. Jan Erik og jeg har store problemer med den "forferdelige" lukta av svinekoteletter, biff med løk og det som verre er…
 |
Etter lunch bærer det videre nedover kysten. Glemt er regn og vind… vi er på en mot- og humørmessig opptur av dimensjoner. Vi stopper for å strekke litt på beina i Egersund. Spaserer en tur gjennom den koselige byen for å se på livet, og litt i butikkvinduene. Jan Erik skal ringe kona si, og jeg blir fascinert av et Australsk urinnvåner instrument, som jeg ser i utstillingsvinduet på en musikkbutikk. Denne dijidoo`en må jeg inn å se på! Jeg ser for meg å komme inn til Bygdø og de som møter oss der, til lyden av dette fantastiske instrumentet! Kan vi ankomme Hovedstaden på en bedre måte? Det tror jeg ikke! Jeg diskuterer litt med han som driver butikken, og da viser det seg at de er utsolgt for den korte Dijidoo typen. De har bare en igjen, og den er nesten 2 meter lang. Jeg prøver å tenke igjennom hvordan jeg kan få med meg det svære instrumentet på resten av turen, men innser at dette blir vanskelig. Det var som bare pokker! Vi kunne sikkert blåst noen strofer i denne merkelige luren, til ære for værgudene, og da hadde sikkert værgudene blitt mer medgjørlige... Jeg har hørt mye rart om disse Australske Urinnvånerne! De er flinke med værguder og ånder og sånt... |
Når jeg kommer ut av musikkbutikken er Jan Erik som sunket i jorden. Dag Olav og jeg blir stående å speide etter han, men begir oss etter hvert bortover mot bilen. Jeg tenker på hvor nærme jeg var ved å bryte unsupported prinsippet inne i musikkbutikken. Etter fem minutters venting kommer Van Dahlen spankulerende gjennom folkemengdene med en underlig mine. På spørsmål om hvor han har vært, kommer det bare noe svada om at han måtte ordne noen småting…? Jeg ser for meg at han har måttet løse et familie anliggende, men er noe usikker. "Du har vel ikke vært ute å spist mat vel?" spør jeg morskt… "Åhh… he-he-he…neida…Err`u gæær`n!" svarer Van Dahl… nei han gjør jo aldri noe galt… Jeg er en smule misstenksom på han etter dette. Vi skulle jo gjøre denne turen etter unsupported prinsippet.
 |
Vi ankommer Spangereid klokka 1300. Kajakkene blir satt ut ved Tælnes.
Vi tar det med ro, og føler at vi har allverdens av tid. Det har vi
jo i utgangspunktet også, men når vi skal fylle vannkannene våre får
vi problemer. Det virker som om beboerne på denne plassen fordufter
ide de ser disse to merkelige middelaldrende mennene i sorte gummibukser.
Vi har i ettertid ikke forstått helt hvorfor…
|
|
|
De store dønningene, som vi anslår til mellom 3 og 3,5 meters høyde, kommer inn fra det opprørte havet og treffer klippene med et brak. Dette skaper et kok av rotesjø, som får satt våre ballanse egenskaper på en skikkelig fagprøve. Min gode turkamerat sitter i kajakken å banner høyt… "Fanken! Jeg står jo på samme plassen her… har jo null fremdrift! Forbannet…! Helvete!" "Neiiida! Hvis du ser inn mot land vil du oppdage at dette går som olja lyn!" skriker jeg gjennom bølgebrølene. Sammen fyrer vi hverandre opp gjennom den 6 kilometer lange heksegryta… "JAAA FOR POKKER! DETTE ER MORO! GI GASS FOR SVINGENDE! Vi består fagprøva i heksegryta. Hadde vi tippa her hadde vi gått lukt i fjellveggen… Det hadde sikkert blitt en spennende oppgave å komme seg på land igjen. |
|
|
|
|
Klokken 2200 kommer vi surfende på 2-3 meter høye dønninger inn mot Mandal og Sjøsanden. Det blir litt oppstandelse når kajakkene sklir opp i sanden… Det er Lørdagskveld og mange turgåere og biler langs strandpromenaden. Vi drar kajakkene opp i gresset ovenfor sandstranden, og setter i gang med å få opp teltet. I 2300 tiden er vi i hus, og godt i gang med middagstilberedningen. Da ruller det plutselig en Politibil opp på siden av teltet… Jeg hiver på meg sponsorjakka og hodelykta i en fart, og rusler ut til Onkel Politi for å spørre hva som står på. De spør først om vi har tenkt til å være her lenge. Når jeg forklarer dem at vi er på vei fra Stavanger til Oslo i kajakkene våre, og at vi skal videre tidlig i morgen tidlig, gjør de store øyne. Så opplyser de meg om at vi har slått leir på et fredet "marehalm belte". Jeg titter ned på halmen i diodelyset fra hodelykta… På spørsmål om vi er nødt til å flytte leiren, sier de at det sikkert er greit hvis vi bare skal bli til i morgen tidlig. Det forutsetter selvfølgelig at de ikke får noen klager på oss. Jeg svarer at vi er snille og fredfulle gutter, som bare er ute på tur for å nå et mål… Etter dette blir Politi konstablene mer opptatt av turopplegget, sponsorer og alt mulig annet enn marehalm. Vi forstår etter denne seansen, at lovens lange arm er jenkelig og service innstilt i Mandal!
|
Etter middagen fisker min humørspredende padlemakker en nydelig "Cifuentes Partagas Habana" sigar opp av sin vanntette pakksekk. Jan Erik har inngått en grei sponsor avtale med "Cigar & Tobakks Spesialisten AS" i Skien, og herfra har han fått med seg noen utsøkte varer. Vi fyller plastkoppene våre med Hr Bakke Gabrielsen XO konjakk, og nyter piken fra Habana i lange drag. Midt under vår oralopplevelse med Bakke og piken fra Habana kommer det en gjeng med lokale urokråker som er ute på tokt forbi teltet. De kan ikke, i kraft at de er overtallige la være å bølle med teltet. Jeg akselererer ut av teltåpningen. Jeg tror de blir overrasket over synet av denne underlige kroppen kun iført Tarzan underbukse, og utbryter "Faen, kor stor han e`". Bak meg dukker Van Dahlen opp, hvorpå de på nytt utbryter "han e`jo folle av tattooveringar". De forsvinner i stort tempo bortover den mørklagte stranden. Pingler… |
Under samtalen denne kvelden kommer sannheten fram… Jan Erik brøt "unsupported prinsippet" i Egersund. Han havnet litt etter Dag Olav og meg mens han gikk å snakket med sin kone i telefonen. Med ett sto han utenfor "Kalles Konditori & bakeri" og kjente en fantastisk lukt som boret seg inn i neseborene hans. I neste øyeblikk finner Jan Erik seg selv igjen inne i konditoriet, mens han sluker en skolebolle med den ene hånden, og betaler for to skoleboller med den andre hånden. Den andre skolebollen er fortært før han forlater lokalet, ca 60 sekunder etter at han kom inn. Damen bak disken sto igjen som et spørsmålstegn forteller Jan Erik… Vel ute av konditoriet, med magen full i alt annet enn fuglefrø, speiler han seg i en butikkrute og børster bevismaterialet ut av barten før han begir seg av gårde i vår retning! Først blir jeg litt forbannet, fordi han har gjort noe "forbudt" og utbryter morskt: "Javel… husk at du skal leve med dette i etterkant av ekspedisjonen… klarer du det?!!!" Ved nærmere ettertanke er jeg vel mer forbanna fordi han ikke tok med et par skoleboller til meg også. Etter mer tenking er jeg veldig glad for at han ikke gjorde sistnevnte, men samtidig litt forbanna for det også… Jan Erik sier at jeg kan få to skiver ekstra med Sørlandsstubb siden han har lurt meg litt, og etter dette glemmer jeg skolebollene.
|
Dag 6.
Dato: Søndag den 26. mai 2002 kl. 21:00
Leirsted: Osnes
Posisjon: 32V 0418377 UTM 6432022
Distanse i dag: 21km (Planlagt hviledag)
Været i dag: Vind: 10-14 m/s, Regn, 10ºC.
|
|
|
Pga. at vi hadde besøk av Hr. Bakke Gabrielsen og piken fra Habana i går kveld, ble vi liggende å dra oss til klokken 0830 i dag. Det er jo tross alt søndag… Vi fikk fyr på primusen og satte i gang med å koke opp siste rest av vannet vårt til frokosten. Etter frokost spaserte vi innover mot Mandal sentrum for å få tak i vann. Vi ifører våre fine røde "klubbjakker" med tilhørende bandana, med hver vår 5 liters vanndunk i hånden. Nede på kaia i sentrum går vi innom "Sjøbua pub" for å fylle vann. Pub verten synes tydeligvis synd på oss, for han fyller opp kannene våre og serverer oss gratis kaffe. De lokale tørste ølhundene inne i lokalet skuler bort på oss å lurer muligens på hvaslags merkelige skapninger de har fått på besøk. Vi skuler tilbake, ikke på ølhundene men på de duggfriske havliterne som står foran hundene på bardisken. Vi sluker kaffen og stormer ut av lokalet, før fristelsen blir for stor….
|
Klokka 1230 er vi klare for en ny padleøkt, og legger ut gjennom
de store dønningene som slår opp på stranden i øsende regn. Vi går
på innsiden av Gimser, Stusø, Skjernerø og fortsetter videre nordøstover
innaskjærs.
|
Under dagbok innspillingen hører vi en ugle som tuter ute i natten. Jan Erik blir ivrig og mener at han kan gjenkjenne den karakteristiske tutingen. Han er overbevist… han overbeviser i alle fall meg, om at dette er den utilregnelige Slag Ugla, StrixUralensis . Jeg må innrømme at jeg ikke har særlig greie på ugleartene, og sier at jeg ikke har hørt om denne arten før. Da tar den videnskabelige delen av Jan Erik helt av… Jeg får høre om artens opprinnelse fra de Mongolske stepper, om hekking, og om hva den er i stand til å gjøre for å beskytte seg selv og ungene sine nå om våren. Etter hvert virker det som om ugla kan komme flaksende gjennom teltduken med de store lange kvasse klørene sine, hvert øyeblikk. Jan Erik er overbevisende som vanlig.... Jeg kommer på de merkelige "Ohy-Ohy" skrikene jeg hørte på innsiden av Skjernerø, og demonstrerer skrikingen med høy skingrende stemme for Dr. Van Dahl. Da svarer min makker at han hørte denne skrikingen han også. Han mener at dette helt klart må ha vært skrikene til den svært sjeldne Mandalittiske Ohy-Ohy Fuglen, Mandalisticus Oy-Oy Aves , og så legger han ut om hvordan Charles Darwin beviste at denne fuglen egentlig stammer fra Nord Amerika, men her skriker fuglen Waaho-Waaho istedenfor Ohy-Ohy...?
Da jeg skulle skifte til padleklær i dag morges, la jeg disse fra meg i gresset mens jeg begynte å ta av meg leirklærne. Da jeg skulle ta opp sokkene fra gresset, kom det en 20 cm lang meitemark til syne. Jan Erik var på pletten og observerte marken nøye... Han har tenkt på den i hele dag, og nå lurer han på om denne "Huggmarken" som han har valgt å kalle den, egentlig lå under klærne mine? Han har en følelse av at marken ikke kom opp av bakken, men ut av klærne mine eller det som verre er... ut av en av mine kroppsåpninger! Han forventer at jeg følger nøye med på klærne og kroppsåpningene mine under resten av turen. Jan Erik er også blitt meget fascinert av min praktiske tisseflaske de siste dagene. Denne flasken kjøpte jeg for lenge siden, og den har etter hvert blitt et fast inventar i tur-utrustningen min. På kalde vintermorgener den utrolig praktisk! Jeg slipper å kle på meg alle klærne for å gjøre mitt morgentoalett. Kan bare sette meg på kanten av kuldegropa i teltet, og vips!....så er den saken ute av verden. Den er også meget praktisk når jeg skal sitte mange timer i kajakken, og på denne måten slipper jeg å gå til land å tape masse tid hver gang jeg må late vennet. Jeg kjøpte den hos en bandasjespesialist i Sandnes. Den er laget i plast, med desilitermål på siden. Den rommer ca. 1,7 liter totalt. Fascinasjonen til min makker går mye på hvor mye væske jeg klarer å kvitte meg med i løpet av en dag. For meg er det helt normalt å dumpe rundt liter`n, og da er det ikke rart at Jan Erik blir imponert for det er sjelden at han klarer å presse utav seg mer enn et par-tre desiliter. Jan Erik mener at vi bør logge vannlatings mengdene, da dette sikkert er interessante data for dem som forsker på anatomi, fysiologi, urologi og medisin generelt. Jeg ligger i posen min å ler så tårene triller! |
|
|
