En reise…
Fra Djevelens Lekegrind,
Gjennom Edens Hage til Tigerstaden.
FORTELLINGEN OM TO MIDDELALDRENDE MENN I GUMMIKLÆR
PÅ KAJAKK TUR FRA STAVANGER TIL OSLO MAI - JUNI 2002
______________________________________________________________________________
Søndag 19 mai 2002
I dag har jeg gått rundt og værket i hele kroppen…. Tror jeg lider av en kraftig reisefeber! Jan Erik kommer med toget fra Skien i 22 tiden i kveld, og da skal jeg hente han i Sandnes. Jeg gleder meg til å hente denne smågale kameraten min! Jeg ser for meg at det å dra på tur med en mann som er utstyrt med denne fandenivoldske, grovkalibrete humoren blir noe ganske annet enn det jeg er vant til…. Nemmelig å være aleine.
Jeg er jo ikke alltid aleine på tur da, men på de turene som varer mer enn et par dager har jeg hatt en tendens til å bli aleine. Selv om kroppen værker i dag føler jeg at jeg har full kontroll. Mens jeg var offshore hentet min hyggelige husvert all maten fra Drytech AS, samt en del utstyr fra Sportsnett på postkontoret. Alt sto parkert i gangen min da jeg kom hjem for 5 dager siden. De siste småtingene fikk jeg handlet inn i går. Lunch rasjonene pakket jeg og sønnen min Bernard, i går ettermiddag så nå er alt på plass.
Jeg tenker tilbake på 17 mai feiringen for et par dager siden. Det var en fin dag! Det var første gang på 3 eller 4 år jeg fikk feiret denne dagen sammen med ungene. Jeg dro hjem til min x-kone på morgenkvisten. Etter at ungene var klar i finstasen så dro vi ned til Tananger og fikk "installert" dem der hvor barnetoget skulle starte. Deretter dro jeg og x`en opp til aldersboligene for å hentet min tidligere svigerfar som på mange måter har vært en stor inspirator for meg mtp. lengre turer etc. Det var fint å kunne stå sammen med disse å se på ungene våre som passerte i toget.
Nå er jeg i ferd med å bære alt utstyret ut i garasjen til Kåre som jeg leier hos. Han har stilt denne til disposisjon for oss så vi kan stå tørt når vi pakker. Det er vind og regn ute…. Jeg håper at dette dritværet gir seg før vi reiser av gårde på tirsdag. Etter planen skal Jan Erik og jeg bruke første økt i morgen til å pakke kajakkene og gjøre dem 100% klar til avreise. I andre økt etter lunch, skal vi kjøre til Møllebukta i Hafrsfjord med alt vi skal ha med oss. Der skal vi sette ut båtene og ta en prøvetur for å se hvordan de oppfører seg når de er full-lastet. Eventuelle justeringer med tanke på vektfordelinger i lastekammerne må gjøres før vi reiser hjem igjen. Det er også meningen at vi skal trene på eskimorulla med full-lastet kajakk. Jeg lurer på hvordan det vil gå…
Da jeg padlet aleine fra Bamble ved Kragerø til Oslo i oktober i fjord, hadde jeg ikke prøvd eskimorulla på nesten 20 år. Filosofien min under den turen var å unngå å velte for en hvær pris, og være maksimalt "feig" med tanke på det å padle i dårlig vær. Jeg hadde en del dårlig vær på denne turen, så det ble til at jeg måtte vente på været i 4 av de 9 dagene turen varte. Jeg opplevde denne ventingen som usedvanlig kjedelig da jeg var aleine, og de plassene hvor jeg ble sittende å vente var så å si "kjemisk reint" for andre mennesker. Det var dessuten en psykisk prøvelse å legge ut for å krysse Langesundsfjorden fra nes til nes aleine i oktober - uten en eneste båt i mils omkrets. Hadde jeg tippa rundt midtfjords den gangen er det vel heller lite sannsynlig at noen hadde sett nødrakettene mine… Jeg hadde med meg GPS og mobiltelefon, så jeg kunne oppgi nøyaktig posisjon hvis uhellet skulle være ute. Men jeg ser for meg at ventetiden i det 6-10 grader kalde vannet kunne blitt rimelig lang… kanskje for lang. Så for denne turen er eskimorulla sterkt prioritert….
To middelaldrende, rimelig fandenivoldske, menn i en garage på Rææææge
_________________________________________________________________________________________________________
Dag 1.
Dato: Tirsdag den 21. mai 2002. kl. 23:00
Leirsted: Regesanden / Solastranden
Posisjon: UTM sone 32: N-6531253 E-0303447
Distanse i dag: 37 km
Været i dag: Sørøstlig kuling, stort sett opphold, 15ºC.
 |
 |
Jan Erik er en morgenfugl av dimensjoner! Han er på beina
kl.0530 og går i gang med å pakke alt han trodde han hadde pakket i går. Jeg
har heller store problemer med å skjønne hva som skjer, når telefonvekkingen
ringer kl. 0600. Det blei rimelig seint i går kveld kjenner jeg… Vi skal møte
journalistene fra NRK Rogaland Radio og Stavanger Aftenblad, ved Møllebukta
i Hafrsfjord kl. 0730. Tiden fram til avreisetidspunktet kl. 0900, skal vi
bruke på den siste pakkingen, lage og demonstrere frokost rasjonene fra Drytech
og gjøre intervju med pressen. Tiden er derfor knap, så jeg klarer etter hvert
å få velta meg ut av senga… Etter en del rimelig hektisk pakke og kontroll
aktivitet klarer vi å komme oss av gårde kl. 0715. I bilen kommer Jan Erik
på at vi må skru på radioen for å høre om de sier noe om oss. Og ganske riktig…
Etter at musikken dør ut kommer det en damestemme på lufta som snakker med
en mannlig journalist som etter sigende befinner seg i Hafrsfjord. Hun spør
journalisten om hva han gjør i Hafrsfjord så tidlig på morgenen, hvorpå journalisten
svarer: "Jo de ska eg sei deg du… De e to galninger så har tenkt te å padla
frå Stavanger og heilt te Oslo i kajakk, av alle ting!" Jan Erik finner
etter dette ut at journalisten, med denne uttalelsen, har lagt lista for et
intervju noe utenom det vanlige…
 |
Vi blir møtt av journalisten, som tror at vi er gale, når vi ankommer Møllebukta. Først laster vi ut av bilen, og får båret kajakkene våre ned til stranden. Deretter inviterer vi journalisten på kaffe, og jeg går i gang med å fyre opp primusen for å få i stand frokosten. Vi blir sittende å snakke litt om hva som får to "middelaldrende menn" til å legge ut på en slik tur, før journalisten plutselig skyter inn at det er to minutter til sending. Han vil intervjue meg først… Han gjentar spørsmålene fra frokostbordet om hva som får oss til å ta denne turen. Jeg svarer at det er veien som er målet, og blir bedt om å utdype hva jeg mener med det… "Joda… det å få være ute på tur… helst så lenge som mulig… ute i naturen liksom… det er det som er greia!" "Joda, det er klart at det er litt langt til Oslo… litt lengre enn en vanlig søndagstur, men på den annen side må man se tingene i den store sammenheng og spørre seg selv: Hva er langt? Til sammenligning kan jeg nevne det to speiderguttene fra Larvik som på begynnelsen av 50 tallet padlet i kano fra Larvik til Durban i Sør Afrika. |
Også har du de to som rodde i åpen robåt fra Vestlandet til New York på 1900 tallet… Da blir jo denne turen å se på som en liten søndagstur, ikkesant?" Sier jeg og ser spørrende på journalisten. Han ser litt forvirret ut etter denne uttalelsen min, noe jeg synes er artig. Deretter vil han vite litt om hvordan, og hvor mye planlegging som ligger bak en slik tur. Jeg begynner å ramse opp litt om hva som er viktig å ha kontrollen på. Ha med seg minimalt med utstyr, men samtidig være sikker på at det du har med deg av utstyr holder mål, er skikkelig utprøvd og testet på forhånd, og er optimalt for å løse den tiltenkte oppgaven. Jeg veit ikke om journalisten blir noe særlig klokere av mine uttalelser. Han virker enda mer forvirret… Kanskje han trodde vi ikke hadde forberedt oss noe særlig til denne turen..? Da er det jo ikke så rart at han trodde vi var noen galninger… Jeg håper mine uttalelser får satt han litt på plass.
Idet jeg er ferdig med det første 4 minutters innslaget på radioen, har Jan Erik funnet ut at det har kommet litt vann inn i det fremre lastrommet på kajakken min under eskimorulletreningen i går. Vi går i gang med å tømme lastrommet for proviant å få tørket tingene før vi skal av gårde. Mens vi pakker ut kommer Helge Johanson fra Stavanger Aftenblad. Han har tatt med seg en fotograf for anledningen. Helge kjenner jeg litt fra før. Han dekket soloturen jeg hadde over Hardangervidda i fjor, og jeg ser på han som en meget seriøs journalist. Tror han ser på meg som rimelig seriøs også. Vi gjør intervju med Helge mens vi pakker ut lunch rasjonene og legger de til tørk i gresset, samtidig flyr kollegaen hans rundt å tar bilder fra forskjellige vinkler. Når vi har tømt lastrommet koker vannet på primusen. Journalistene er i ferd med å prøvesmake frokosten ide Svein Anders Eriksson ankommer Møllebukta. Svein Anders er Adm. Direktør i C-partner AS, et firma i RC Gruppen. Han er også min nærmeste overordnede i Heimevernet og en meget god kamerat av meg. Som på mine tidligere turer, har han også denne gangen valgt å gå inn med betydelige sponsormidler i forbindelse med dette prosjektet. Dette er grunnen til at pressen er her. Noen minutter senere ankommer også Irene som er kona til Svein Anders. Det begynner å bli rimelig folksomt her…. Det er tid for å gå på lufta med NRK igjen. Denne gangen er det Jan Erik som skal i ilden. Han smiler lurt til meg ide journalisten setter i gang intervjuet…
 |
Journalisten går rett på sak, og vil vite litt om vi har tenkt noe over de fysiske belastningene en slik tur vil innebære, og hvor vi ser for oss at disse belastningene kan oppstå… Da kommer det kontant fra Jan Erik: "Belastningene blir nok størst i ræva" Journalisten blir satt ut ett lite øyeblikk, men tar seg fort inn igjen… Han begynner å le… Da latteren stilner henn vil journalisten vite hva vi gjør for å unngå de værste belastningene… Ååhh nei! Tenker jeg i mitt stille sinn… Da synger Jan Erik ut… klart og tydelig… til hele Rogalands befolkning: "Det har vi ordna skjønner du… Du skulle sett Jørn i går etter eskimorulletreninga… Da reiv han gangspeilet ned av veggen, og dro det inn på baderomsgulvet. Så tok han av seg alle klæra og satte seg skrævs over speilet. Deretter gikk han løs på ræva og ballene sine med den hvite hårfjærnings kremen sin som var kjøpt inn for anledningen." Journalisten gjør store øyne og bryter sammen i krampelatter. Jeg skotter bort på Svein Anders… Hovedsponsoren vår! Jeg føler meg rådvill, og ser for meg at sponsormidlene våre formelig flyr ut i luften og blir borte… Jeg observerer at ansiktet til Svein Anders forandrer seg fra måpende forundring, til noe som for meg ser ut som frustrasjon, hvorpå han begynner å le stille. Så blir han litt alvorlig igjen, får tilbake det frustrerte uttrykket, før han begynner å le høyt… I ett brøkdels sekund går hele leksa Jan Erik har liret av seg, ut til hele Rogaland, på re-play inne i hodet mitt… Jeg klarer ikke å dy meg og begynner å hikste av latter. Midt i all latteren spør den nesten latterkvalte journalisten om det er vanlig å gjøre slikt når man skal ut på lang padletur. Jan Erik kvitterer flirende med: " Det er helt vanlig i padle- og homoseksuelle miljøer" Et kort øyeblikk får jeg lyst til å grave meg ned i sanden, men så bryter vi ut i krampelatter hele gjengen. |
Mens jeg ler tenker jeg på hva Jan Erik sa da vi var på vei hit, om det å legge lista for et intervju av en heller uvanlig karakter… Han er for pokker ikke god denne mannen, men det er jo ikke jeg heller… Jeg ser for meg at denne turen i sin helhet kan bli av en meget humoristisk uvanlig karakter! Etter at latteren har gitt seg, og vi er av lufta igjen dukker Arne Skilbred opp. Han er en av de meget dyktige kollegaene mine i Stolt Offshore AS. Han har tatt med seg termos med mer kaffe, omtenksom og blid som han alltid er. Jeg synes det er utrolig kjekt og motiverende at det stiller opp så mange folk for å se oss vel av gårde. Det at Arne stilte opp betyr liksom litt ekstra! Etter et par tre nye runder med radio innslag, ferdigpakking og skravling med kjente og ukjente trekker vi på oss padletøyet.
De to "middelaldrende mennene i gummiklær", som Jan Erik kaller oss tar sine første padletak utover fjorden når klokka har blitt 0915. Det blir en frisk start… Vi har vinden og bølgene mot oss, og når vi endelig har kommet oss over på andre siden av fjorden finner jeg ut at jeg har navigert litt feil… Jeg gremmes! Jeg forklarer Jan Erik at jeg ikke har padlet ut fra Møllebukta før, og at jeg tror vi skulle tatt av til styrbord midt oppe i fjorden. Vi håper fotografkollegaen til Helge i Aftenbladet ikke har telelinse med seg… Etter litt fram og tilbake er vi på rett vei… Jeg er flau og lurer på hva Jan Erik synes om mine navigasjonskunnskaper så langt… Når vi kommer til fjordåpningen ute ved Tananger går sjøen hvit og vi kjenner at vinden blåser tårer i øynene våre. Vi beslutter å gå inn til antennestasjonen til forsvaret i Tananger for å vente til vinden løyer litt før vi drar videre.
To minutter etter at vi har satt beina på landjorda blir vi møtt av to bevæpnede vaktposter. De lurer på hva vi holder på med og spør om vi er med på den pågående øvelsen. Jeg forklarer situasjonen mens Jan Erik holder seg litt i bakgrunnen. Forklarer også at jeg er nestkommanderende områdesjef i heimevernet på Sola Flystasjon. Etter dette får vi lov til å slappe av litt hvis vi holder oss i ro på samme plassen. Vi søker ly for vinden ved et lite naust og blir sittende der og lure på hva det er vi har begitt oss ut på… Etter en times tid kommer krigerne tilbake. Denne gangen med en løytnant i spissen og ber oss om å forlate området umiddelbart. Vinden har øket i styrke, og vi blir nødt til å padle tilbake mot åpningen av Hafrsfjord. Vi slår oss til i en lun liten vik rett på utsiden av det militære området.
|
Klokka har blitt 1300. Heldigvis er det flere naust i området, så vi får god ly for vinden. Jeg hiver av meg det våte tøyet og henger det opp i vinden til tørk, mens Jan Erik går seg en tur for å kvitte seg med litt ballast. Når han kommer tilbake forteller han at han traff på en stor Rådyrgeit oppe i skogen. Geita hadde vinden i ryggen, så den ante fred og ingen fare. De ble stående å se på hverandre i tre- fire minutter før hun luntet av gårde. Jan Erik er glad…Det ser ut til at vi blir værende her en stund. Jeg fyrer opp bål, og så prøver å kose oss litt selv om vi har fått en dårlig start på den lange turen. Vi blir sittende der å filosoferer over at denne ekspedisjonen burde hatt et videnskapelig mål, slik som andre store ekspedisjoner har hatt opp gjennom tidene. Jan Erik nevner Roald Amundsen, Fridtjof Nansen og Thor Heyerdahl. Da, med ett, lander det et par fluer som parrer seg på håndbaken min, og ansiktet til Jan Erik lyser opp som en sol! Han får en idé… |
"Vi kan studere, og videnskapelig dokumentere dyrelivet langs Jærkysten! Så kan vi ta utgangspunkt i Darwins teorier om artenes opprinnelse, og sammenligne hans teorier med våre observasjoner under hele turen! Det blir jo fult på høyde med studiene til forfatteren Erlend Loe om folkevandringene over Stillehavet ved hjelp av skøyter under siste istid !" Jan Erik er henrykt og iveren hans formlig lyser ut av øynene! Jeg ligger på svalberget i bare underbuksa og holder på å le meg fordervet…
Det er på tide med litt lunch. Jeg er nede i kajakken å henter termosen, en "Rett i koppen suppepose", en RSP , og to poser meg 150 gram solfrokost. Dette skal vi ha til lunch hver dag de neste ukene. Mens vi sitter der å gomler tørr solfrokost og RSP ser vi at krigerne på andre siden av gjerdet iakttar oss med haukeblikk og kikkert. Vi kan ikke dy oss… Jeg er nede i kajakken min å henter min militære patruljehatt i kamuflasje. Noen minutter senere har Jan Erik tatt på seg sin gamle marine berret… Vi begynner å patruljere langs gjerdet, riktignok på rette siden av gjerdet, men er kun iført underbukse med tilhørende hodeplagg… Aktiviteten på militær side av gjerdet trappes opp, og vi blir nøye overvåket. Vi synes det er fint at vi har et bra forsvar av Kongerikets radarmaster! Helt supert!
Vi blir i Tananger området til klokka er blitt 1945. Da virker det som at vinden løyer og dreier litt. Sjøen er kommet litt ned også, men det er fremdeles helt på grensen. Vi sliter oss av gårde i krappe bølger som slår over cockpitene og spruttrekkene våre. I løpet av et kvarters tid er vi mer våte av svette og saltvann enn det vi var da vi kom inn til Tananger. Det blir en kort økt… Når vi nærmer oss Solastranden er vinden og bølgene på vei opp igjen. Jeg banner i mitt stille sinn! Dette er jo helt utrolig! Under hele den månedlange offshore turen min, som jeg kom hjem fra for bare noen dager siden, var det stort sett helt strålende vær med flatt hav. Og her sitter vi i hver vår kajakk, den første dagen på tur, klissvåte i kuling og regn… Det er jo jævelig typisk da! Klokka er 2200 når vi går i land ved den gamle bunkeren på Rekesanden, Solastrandens sørvestlige side. En stund vurderer vi om vi skal legge oss til for natten inne i bunkeren, men der er det betonggulv så det blir litt i hardeste laget spesielt for Jan Erik som insisterte på at han ikke ville ha med seg liggeunderlag på turen. Men det gjør ingen ting…. vi har med oss et fantastisk telt fra Helsport som vi vet holder mål uansett hvordan været er, og vil bli i fremtiden. Vi velger å bruke bunkeren til tørkerom isteden.
 |
Etter en times tid er vi i hus, og i ferd med å innta middagen. Jan Erik storkoser seg i telt når det regner. Det er så utrolig koselig å høre at de store regndråpene dundrer mot teltduken, sier han. Jeg kjenner en slags mental tretthet, og noe som kan minne om en begynnende hodepine. De siste 14 dagene jeg var offshore, gikk jeg på høygir. Vi var ute på en krevende jobb, og etter skift ble det masse telefoner, telefakser, bestillinger og purringer på utstyr etc. til denne turen. Jeg var derfor litt mer sliten enn vanlig da jeg kom hjem for noen dager siden. Blei også litt stressa når det var så mye "ståhei" rundt avreisen vår med alt dette presse greiene, sponsorer og alt mulig. Det er liksom ikke helt oss dette her… Personlig ser jeg på pressedekningen som et slags "nødvendig onde". Slik tror jeg det er for Jan Erik også. Skal du ut på lange turer, og kanskje flere ganger i løpet av et år, blir det kostbart. Da er det godt å ha noen sponsorer, og utstyrsleverandører som gir deg gode rabatter.Jeg ser på det som at noen gir deg penger…. for at du skal dra på tur. Da er det naturlig at disse støttespillerne ønsker noe igjen for pengene de har puttet inn i prosjektet. Det er da pressedekningen kommer inn i bildet. |
Et "bombesikkert tørkerom"
Vi blir sittende å filosofere litt over Pulefluen, Copulare Mosca Domesticus , som Jan Erik kaller den… Fluen som landet på håndbaken min tidligere på dagen. Han ser for seg at den stammer fra Oslos vestkant. Han mener også å kunne bevise at pulefluen utvandret til Jærkysten på 1950 tallet. Jan Erik ser også for seg at Pulefluen utvandret til Rogaland da den ved en ren tilfeldighet havnet i portemoneen til en vestkantfrue som skulle besøke sine slektninger på Bryne. Pulefluen klarte på mirakuløst vis å overleve den lange togreisen til Vestlandet inne i portemoneen til vestkantfruen. Da vestkantfruen skulle kjøpe poteter på Bryne dagen etterpå, måtte hun nødvendigvis ha åpnet portemoneen sin for å betale for potetene. Og vips! Så var puleflue bestanden etablert på Jærkysten… Jan Erik snakker med stor iver og overbevisning! Jeg tror han til og med kunne ha overbevist gamle Thor om sine teorier og observasjoner. Jeg har vondt i magen etter all latteren når jeg sovner i 24 tiden. Det tror jeg min humørspredende turkamerat også har.
 |
Nord-Jædersk puleflue
|
en pose REAL turmat, på Jæderens rev...