Søndag den 25. januar 2004

Vi våkner nok en gang til Jan Eriks forsøk på å kullos-forgifte oss med sin Karvede Bladtobakk... Kenneth mumler noe om at Jan Erik sikkert nedstammer direkte fra Adolf Hitler når han igjen blir nødt til å rømme teltet i bare underbuksa. Jeg ligger i posen og ler så tårene triller. Når jeg får tenkt meg om litt, er det er mulig at tårene triller pga all røyken i teltet.

Når frokosten er unnagjort, rusler Van Dahlen ut i Guds frie natur for å gjøre unna sitt morgentoalett. Oppe på høyden over leiren skremmer han opp en hel haug med ryper. Kenneth blir stående å lure på hvorfor han la hagla igjen hjemme, men kommer etter litt tankearbeid fram til at det sikkert var det beste med tanke på Jan Eriks røkevaner...
10 minutter seinere kommer Van Dahlen ned fra høyden med et bredt glis rundt munnen. "Jeg dreit ned hele dokkingområdet dems!" sier han henrykt.

Vi går igang med leirrivingen. Jan Erik har selvfølgelig fått forbud mot å røre telt bardunene... Dette som en følge av at han ennå ikke har lært seg fingerhekling! Under padleturen fra Stavanger til Oslo hadde disse bardunene en lei tendens til å bli fulle av kjerringknuter etter Jan Eriks forsøk på å hekle dem opp. Kenneth derimot er en eminent fingerhekler! Det virker faktisk som om fingerhekling er en av Telemarks battaljonens militære disipliner, for hekleløkkene formelig spruter ut av fingertuppene til Kenneth!

Etter at leiren ligger ferdigpakket i pulken, setter vi kursen mot hotellet. Kenneth og jeg diskuterer hjemreisen. Han skal på jobb klokken 0700 imorgen, og hvis vi tar toget fra Finse klokken 1830 ikveld er vi sansynligvis ikke hjemme i Stavanger før etter klokken 0300 i natt. Vi kommer til at vi må booke om bilettene og komme oss avgårde i 1530 tiden. Da er det mulig vi er hjemme rundt klokken 24.

Kenneth på tur over Finsevannet med mitt
6,5 kvadratmeter seil

Jan Erik vurderer også å dra hjem litt tidligere enn planlagt, men etter at vi har vært innom stasjonen har han funnet ut at togene korresponderer dårlig mellom Drammen og Skien. Dessuten ønsker han å være tilstede under premieutdelingen, i tilfelle noen av oss skulle være heldig å vinne noe. Men han tar seg i dèt rett etter at han har sakt det... "I tilfelle Kenneth eller jeg skulle være heldig å vinne noe" korrigerer han. Jeg er enig med han i dette utsagnet... jeg har som kjent en litt lei tendens til å få alt midt i trynet med full styrke, og vinnersjansene for en av Murphys Lov`s fanebærere er lik nada.

Inne på hotellet henger vi av oss yttertøyet i garderoben. Jan Erik gjør klar "tyverialarmene", mens Kenneth og jeg rusler bort i resepsjonen for å bestille kaffe og et stykke av stedets fantastiske sjokoladekake. Vi diskuterer hvordan vi skal legge opp foredraget vårt til neste år, og fokuserer litt på hvordan Jan Erik har tenkt til å legge opp presentasjonen av forskningsmaterialet sitt. Vi er jo litt usikkre på hvordan dette materialet vil bli mottatt av publikum, og Jan Erik er engstelig for at det kanskje kan bli siste gangen vi får lov til å være med på Snowjammen...? Kenneth og jeg forklarer Jan Erik at dette sikkert ikke blir et problem. Forsknings- materialet hans har jo en stor "humorhistorisk" verdi, selv om det sikkert er en del andre forskere som vil stille en del spørsmål ved forskningsresultatene hans.

Men det er jo helt vanlig når man presenterer nytt forskningsmateriale. "Det hender at man kan få ganske mye pepper når man legger materialet fram, men så går det noen 10-år hvor materialet liksom modnes og etterhvert blir anerkjent, og før man veit ordet av det sitter man med en Nobel pris i hånden" sier jeg. Deretter minner jeg Jan Erik om da jeg og alle de andre FN soldatene mottok Nobels fredspris i 1988 for innsatsen vi gjore i de fredsbevarende utenlandsoperasjonene. Jan Erik får gnisten tilbake i øynene. "Jeg mener... du veit aldri, plutselig er du fredsprisvinner, uten at du noen gang kunne ha forestillt deg det på forhånd" sier jeg. Etter dette lyser det av øynene til Jan Erik... han har fått det verbale ræv-sparket han trengte, og forslagene til presentasjonsteknikk fosser ut av munnen hans!

I 15- tiden tar Kenneth og jeg farvel med Sigurd, Pål, Arve og de Vangsgutane som ikke har reist hjem ennå. Jan Erik blir med oss ut på perongen og hjelper oss med utstyret. Etter at fotografering og videofilming er unnagjort ruller toget inn på stasjonen. Vi tar farvel med den middelaldrende skiamuslimske forskeren fra Skien, og laster pulken og utstyret inn i godsdelen på Signaturtoget. Vel inne i vogna finner vi ut at toget er like stappfullt som det stasjonsbetjenten på Finse opplyste oss om før vi dro. Etter en pølse med brus og en blund i resturantvogna flykter vi tilbake til godsvogna for å se om det er bedre plass der. Men her er det også ganske fullt... Mens vi sitter der piper det i mobiltelefonen min. Talemeldingen fra Jan Erik er nedslående... Han melder at jeg har vinni en pose med "stæsj" i form av Ullvang sokker, drikkeflaske og et gavekort på et klatrekurs og noen andre greier... deretter får jeg beskjed om at Kenneth har vinni en 9 kvadratmeters kite til en verdi av kr. 7500,- !!!

Jeg meddeler Kenneth den gode nyheten og ansiktet hans lyser opp som en sol. Så forteller jeg han at vi riktignok vant greiene, men at vi ikke får motta premiene siden vi stakk av før premieutdelingen... "De blei lodda ut en gang til, og dem som vant da var til stede og kunne derfor ta med seg greiene hjem... House rules" sier jeg. Ansiktet til Kenneth forandrer farge til lyserødt med en anelse gråtoning rundt øynene og munnen. "Eg trudde Jan Erik sko ta imod greiene hvis me vant" sier Kenneth. "Ser ikke ut til at det var lov i henhold til husreglene" sier jeg... "Herregud! E de bare lov å vinna for dei så har korte veg heim elle" svarer Kenneth. "Mmmhffhh... Tja... ser sånn ut" sier jeg og tenker over saken. Snowjammen er jo ikke annonsert som en Landssamling, på den annen side er det er ikke en lokalsamling heller. Den er jo åpen for alle som vil, og derfor kommer jeg til at husreglene kanskje er litt "gammeldagse"? Vi blir sittende å glo tomt ut i lufta, tause og tenkende en stund...

Toget ruller inn på Bergen stasjon. Jeg ringer min kamerat Geir som meddeler at han gladelig kommer å henter oss. Etter at utstyret er lastet inn i bilen kjører jeg Geir hjem, Kenneth må vente på stasjonen da det ikke er plass til han i bilen pga alt utstyret. Klokka er rundt 20 når Kenneth og jeg dundrer ut av byen med kurs for fergeleiet.

Under den første fergeturen koser vi oss med pizza og brus, og mimrer om Jan Eriks forskningsprosjekter under Finse oppholdet og de tidligere "videnskabelige opservationer langs Jæderens kyst". Kenneth presiserer at han ikke har vært med på en så "sinnsygt morsomme" tur før. Jeg sier at turen ble omtrent som forventet, men at Vangsgutane skuffa litt. Jeg er også lei for at vi mista hele After sailen, men den kan vi forhåpentligvis få med oss til neste år. Klokka er passert 0100 når vi er tilbake i Tananger.

Jan Erik ringer meg et par dager etter at vi har kommet hjem, og forteller meg at Kenneth ikke vant noen kite alikavel. Han vant en pose med "stæsj" istedenfor, men da Jan Erik fikk høre dette klarte han ikke å dy seg... Han bare måtte "trekke litt i læregutten", og derfor kom han på dette med kiten. "Jeg håper at Kenneth ikke blir altfor sur" sier han.

Fem dager etter hjemkomsten er Jan Erik klar med forskningsrapporten fra Finse. Den kommer tikkende inn i innboksen min, og jeg holder på å dette av stolen når jeg åpner vedlegget:

Feltstudie av Spermatogenese forstyrrelser ved altitude trykkforandringer og dens mutering av spermatozo og mellomstadium spermatogonier og spermatocytter ved nedkjøling av tunica vaginalis ytre og indre blad samt lateralstimulering av hypofysens overordnede hormoner

KORTFATTET UTDRAG

Utarbeidet av: Dr Jan Erik Van Dahl

Metode:
Mikroskopi og Spermatogram

Utstyr:
-Mikroskop, Carl Saintz mod. GO 3000
-Petriskål
-Div. Prøveflasker
-Reagensrør
-Anntall Objektglass: 2

- 0 m.o.h.

- I strandkanten ved Norsk Hydro

- 2,04 ml

- 55 svømmetak i minuttet. Svømmer i alle rettninger

- Meget høy

- En livlig gjeng med ryggsvømmere, høy sigarføring, og rosa badehette

Objektglass #2:

Ejakulasjons posisjon:

Test volum:

Propulsiv bevegelse:

Viskositet:

Status:

- 1222 m.o.h.

- Toalettet på Finse Hotell, ved hjelp av en fremmed velvillig hånd i nabobåsen

- 0,5 ml. (p.g.a. Prematur ejakulasjon)

- Totalt opphørt

- Slush

- Et sørgelig syn. Rim i skjegget og brukket hale

Etter at lattertårene er tørket går jeg i gang med å føre minnene fra denne turen i pennen. Vi har hatt det skikkelig morro på Snowjammen i år tenker jeg. Den blei en suksess i år også, selv om den var anderledes enn i fjor. Derfor ønsker Kenneth, Jan Erik og jeg å rette en varm takk til arrangørene som sparker denne kjekke "happeningen" i gang år etter år!!! Vi gleder oss "sinnsygt" til neste års arrangement!

Vi retter også en varm takk til Rolf Bae og Arve Roaas for meget interessante og vel gjennomførte foredrag!!

Tusen takk til alle som jobber på Finse Hotell for gjestfrihet, god mat og meget god service!

Hjertelig takk til Vangsgutane fra Rauland Kite klubb for "Raulandsk ildvann" mm, lefse og sosialt samvær! (Cristian!!! Du må vakne... indianerane kjem og rumpefutteralet dett av jentun!)

Jeg ønsker å rette en stor takk til Shift Supervisor Helge Hallesen i Stolt Offshore AS for at han løste meg av 4 dager før scedule, slik at jeg fikk "ro i ræva" før jeg dro til Finse!

Jan Erik sender en skikkelig smellkyss til Sølvi fordi hun er verdens beste kone, og en go-klem til sin datter som nå har fått mikroskopet sitt tilbake!

Kenneth takker Befalsskolen!