Lørdag den 24. januar 2004

Jan Erik våkner som vanlig først en gang utpå formiddagen. Han finner fram sin Karvet blad tobakk, og ruller seg en røyk mens han ennå ligger i soveposen og koser seg. Han kjenner at det har blitt mildere idag, "det kan umulig være mer enn 4-5 minus" tenker han mens han fyrer opp røyken. Røyken blander seg med frostrøyken fra munnen hans mens han blåser ut en stor røyksky. Innsiden av teltduken er dekket av iskrystaller pga kondensen vi har utåndet iløpet av natten. Slik blir han liggende i sin egen lille drømme verden. Han tenker på at han må få satt forskningsprosjektet sitt ut i livet idag, og er spent på våre reaksjoner. Etter ca. 10 minutters morgenkos er han halvveis på sin rullesigarett, og røyken i teltet er så tett at man nesten må skjære den med kniv for å få puste. Oksygen prosenten inne i teltet er nå nede på rundt 14.
Da våkner Telemarks battaljonens store sønn! "Ka faan mann, e du stein galen" sier Kenneth mens han hoster og harker. "Helvede... må få opp teltdugen heranne, ellers daue eg! Dette e jo verre CS-gass! Host-Hark" Jan Erik ser på Kenneth med sitt søvnige morgentryne som har et bredt glis rundt kjeften og sier, "God morgen din lille læregutt av en skiamuslim". Så bryter han ut i sin karakteristiske fandenivoldske latter, mens Kenneth stuper ut av teltåpningen og jeg er i ferd med å våkne. Jan Erik rekker Kenneth trompeten, og ber han om å blåse revelje mens han ennå ler seg skakk. Kenneth står ute i bare underbuksa og ullskjorta å gisper etter luft...

Etter at teltet er gjennomluftet og Jan Erik er ferdig med sin Karvede Bladtobakk, er det tid for frokost. Jan Erik koker vann og heller dette oppi frokostrasjonene til Drytech. (Real Turmat) Kenneth lager kaffe og jeg ligger bare i posen og

slapper av. Kort tid etterpå får jeg servert frokost og kaffe på sengen! Tror ikke gutta er klar over hvor stor pris jeg setter på dette, etter alle aleineturene jeg har hatt opp gjennom tiden.

Etter frokost drar Jan Erik en hel liten forskningsstasjon opp av sekken! Denne stasjonen består av et mikroskop, div. mikroskopiglass, et par reagensrør, en pipette, en logbok og noen ark han kaller "spermatogram"......!! Etterhvert går det opp for både Kenneth og meg hva han mente med "arvemateriale". Sènen som etterhvert utspiller seg på Finseneset kan vel neppe karakteriseres som noe annet enn rimelig absurd...?

Fyren ligger på alle fire i sneen og studerer sien egne spermier i mikroskopet mens han noterer ned data i logboka og "spermatogrammet"! Kenneth rister oppgitt på hodet og innrømmer at han ikke har vært med på en så "syge" telttur noensinne. Jeg kan ikke annet enn å le, da jeg kjenner til Jan Eriks noe spesielle påfunn fra tidligere turer. Etterhvert får jeg også en titt i mikroskopet...

Forskningsrapporten og dokumentasjonen rundt Jan Eriks prosjekt blir offentliggjort mot slutten av dette dokumentet.

Vi rydder teltet og gjør alt klart for middag, før vi klargjør skiseilene. Så er det på med klatreselene og skia, før vi labber et stykke ut på vannet til vinden begynner å ta. Det er ikke rare vinden vi har fått, og 20-30 cm nysnø gjør at vi på våre smale fjellski synker igjennom. Her hadde det definitivt vært optimalt med noen ekstremt brede ski! Da jeg gikk igjennom noe av Finnmark i fjor vinter, var jeg redd for at dette med dyp løssnø og "sukkersnø" kunne gi meg en del utfordringer med tanke på det å gå eller seile med tung pulk. Men det skulle vise seg at det meste av løssnøen på denne turen blåste vekk eller pakket seg hard, da det meste av ruta jeg valgte gikk i et rimelig flatt terreng.
Seilinga over til hotellet på Finse blir en treg affere som skjer i gå-tempo. Når vi kommer bort til hotellet går vi bort til standen til Fischer Sails og slår av en prat med Eva Fischer, Pål Brudevoll, Sigurd Parmann og Arve Roaas m. fru.

Et av mine personlige mål for denne turen er å få testa ut det nye Fischer Multi seilet. Dette seilet er har fler og smalere luftkanaler, noe som gjør seilet mye mer stabilt i forhold til de tradisjonelle seilene til Fischer. I tillegg til at dette seilet i utgangspunktet er rundt 11 kvadratmeter, kan det ved hjelp av 3 sett med glidelåser volumreguleres trinnvis ned til ca 5,5 kvadratmeter. Denne løsningen ser jeg som meget anvennelig til ekspedisjons bruk da men kanskje kan klare seg med et, istedenfor to skiseil på de lengre turene..?

Fra standområdet forran Hotellet

Nok vind til å slite med tenning av røyken

Ikke pikene på broen nei...

En fyr kommer flyende over vannet hengende etter et Multi seil, og svinger opp forran oss som står ved standen. Siggurd gir meg tegn, det er min tur til å teste ut Multiseilet som for anledningen er fullt utslått.
Få minutter seinere suser jeg avgårde utover Finsevannet med multiseilet. Seilet fungerer utrolig bra, selv om det virker noe mer nervøst mtp. styre egenskapene. Sammenlignet med mine standard seil, reagerer dette seilet mye kjappere når jeg beveger styrestikka. Det er ikke noe problem, men litt uvandt med en gang. Men etter å ha vendt nesa mot hotellet igjen på den andre siden av vannet, føler jeg at jeg har minst like god kontroll på dette seilet, som det jeg har med mine egne seil. Multiseilet virker veldig lettseilt, og det er enklere å krysse opp mot vinden med det i forhold til mine egne seil. Jeg blir rett og slett veldig begeistret for denne nyvinningen.

Ettermiddagsstemning i leiren

Kenneth og jeg fikk besøk av Arve Roaas m. fru på fredag ettermiddag. Det virket som om Arve savnet leirlivet når han så hvor fint vi hadde det på neset.

Når jeg er tilbake ved hotellet er det Jan Eriks tur til å prøve nyvinningen. Han flakser avgårde i kjent stil, og sliter litt med å få seilet opp og henge stabilt. Midt ute på vannet dabber vinden av, og han blir stående å vente en stund før det friskner på igjen. En god halvtime etter er han tilbake ved hotellet, med en lett frustrert mine. "Her må det visst mer trening til" uttrykker han.

Kenneth starter med å teste ut mitt 6,5 kvadratmeter seil. Han seiler avgårde utover vannet i sakte tempo med god stil. Telemarks Battaljonens store sønn virker noe frustrert når han kommer tilbake, da han så for seg at dette skulle gå noe fortere. Jan Erik rekker han 22 kvadratmeter seilet med et glis, og sier at det sikkert går "litt fortere" hvis han prøver denne. Et kvarter seinere suser Kenneth avgårde under den store blå skjermen...

I 1630-tiden seiler vi tilbake til leiren for å spise middag. Mens vi koker opp vann kommer vi på at det skulle arrangeres "after sail" på Rallar museet fra klokka 1500 og utover... Det store spørsmålet under middagen i teltet er "hvor lenge denne after sail saken skulle være?" Jan Erik og jeg er overbevist om at dette sikkert er noe som vil foregå til langt på natt slik som "is bar opplegget" i fjor, mens Kenneth synes å huske at det skulle være ferdig i 18-tiden...

Når vi er tilbake på hotellet i 19-tiden viser det seg at Kenneth hadde rett... hele stasen slutta klokka 1800 presis! Jan Erik og jeg gremmes! At vi kunne være så idioter at vi greide å gå glipp av et sånt opplegg! Det er forsmedelig!

Vi drukner våre sorger med noen øl i lobbyen mens vi venter på at Arve Roaas skal starter foredraget sitt om Volvo Ocean Race. Vi treffer et par av Vangs Gutane fra Rauland Kite Klubb, som kan fortelle oss at "Sjefs Vangsguten Cristian" og fler av de andre Vangs gutane ligger å sover allerede! På tross av "akrobatikken" til Cristian igår kveld er vi dypt sjokkerte! Vi har mista hele "after sailen" og Vangs gutane sover!!!

Pål Brudevoll informerer om seilasen imorgen, før han gir ordet til Arve Roaas. Klokka er 2230 og vi har fremdeles ikke kommet helt over sjokket med Vangs gutane. Arve er skikkelig sporty. Han har sydd sammen et flott foredrag på rekordfart, etter at han fikk forespørsel om å holde det på tordag! Han starter med å forklare en del om det kommersielle opplegget rundt Volvo Ocean Race. Deretter får vi en presentasjon av crewet og Kapteinens disposisjoner av disse. Foredraget spekkes med mengder av videoklipp og flotte lysbilder. Arve har en behagelig stemme og god humor som får oss i salen til å sitte spikret. Vi synes Knut Frostad skulle latt deg få ta del i den siste etappen!!! Det hadde du fortjent!!

Etter foredraget inntar vi Boggyen bar. Men det er noe vesentlig som mangler... Vangs gutane glimrer med sitt fravær. Jan Erik og Kenneth begynner å diskutere nye og gamle sjekketriks igjen, mens jeg blir stående å fundere over halen til Jan Eriks spermie som hadde brukket da vi undersøkte den i mikroskopet tidligere idag. Jeg har jo opplevd at firfisler, stålormer og andre øgledyr slipper halen sin når man forsøker å fange dem ved å ta dem i halen... Men Jan Erik er jo ikke i øglefamilien selv om det av og til kanskje kan virke sånn. Kenneth tror at halen til Jan Eriks celle brakk av som som følge av frost, og dette er jo en interessant teori da Van Dahlen mente at han kunne se rim i sjegget til cella...

Rett etter midnatt forlater vi hotellet og rusler de 960 meterne over til leiren. Det er bortimot vindstille, litt kaldt og sne i luften. Vel framme blir det en ny omgang med pølsesnack grilling fra ymse verdenshjørner, mens Jan Erik holder en utredning for Kenneth og meg om hvordan hjernen til Neandertalerne fungerte i forhold til Cru Mangon. Slik jeg forsto det på Dr. Van Dahl var Neandertalerne født med bortimot full "harddisk" og litt internminne... Cru-gutta (dagens menneske) blir født med bortimot tom "harddisk", mye internminne og skikkelig lydkort (strupehode). Det som var ekstra kult med Neandertalerne var at alle "harddiskene" til forfrdrene deres lå inne på den nye "harddisken" når de ble født. Må jo ha vært helt konge å kunne huske alt tip-tip-tip-oldemoren din hadde på sin "harddisk"? Problemet til Neandertal-gutta var at det blei rimelig fullt på "harddisken" deres etterhvert, og som en følge av det vokste kraniet deres en god del gjennom noen tusner av år... Til slutt fikk Neandertal-bertene problemer med fødselene pga de store hodene til ungene. Så da daua dem ut hele gjengen! Jeg veit ikke jeg Jan Erik... forsto jeg deg rett?

Etter pølsegrilling, konjakk-kos og en merkelig blanding av læren om Cru Mangon, Bananflue-kurtisering og Neandertalernes Cortex, går vi til ro. Det er Kenneths tur til å blåse ro-signalet. Jan Erik og jeg er helt overbevist...! Kenneth har sikkert det største recidual-lungevolumet og de feiteste leppene på hele Finse! Fyren kan jo virkelig spille trompet!!

Og på Søndag når galskapen høydepunktet...