Med kajakk og kano ned Telemarks kanalen

En super-kose-5-dagers-tur med Sara på 10 & Bernard på 13år.

Litt historikk og noen fakta om Telemarkskanalen, klikk her.

Fredag 12. juni 2003 Kviteseidvannet - Midtveis på Flåvannet
	Bernard på 13år i fint driv over Kviteseidvennet

Vi kjørte fra hytta i 12 tiden. Ungene sitter forventningsfulle og stille i baksetet. Fatter`n sitter ved min side og lurer på om jeg ikke burde kjøre litt mer forsiktig. Jeg lurer på hvordan ungene vil takle denne turen.

Jeg brakte denne tur ideen på banen for barne mine etter padleturen fra Stavanger til Oslo sammen med Jan Erik i fjor. De virket positive med èn gang, men ble gjerne litt skeptiske etter at jeg prøvde å forklare dem hvor langt 120 kilometer egentlig er... Vi diskuterte forskjellige muligheter for utgangspunkt, og etter at jeg snakket med Jan Erik om hans erfaringer fra kanalen, ble vi enige om å kutte ut Bandak. Dette vannet er ca 30 kilometer langt med ganske bratte svaberg langs hele vannet på begge sider, noe som kunne gjøre leir etablering til en utfordring hvis en 30 km dagsetappe skulle bli for langt for ungene. Jan Erik har padlet Telemarks kanalen to ganger med kano. Den første gangen padlet han den på 5 dager sammen med datteren sin, som den gangen var rundt 11år gammel. Den andre gangen han padlet kanalen gjorde han turen sammen med datteren sin, Børge Ousland og sønnen hans. Denne gangen brukte de 3 dager...
Derfor går planen vår ut på å starte fra Kviteseidvannets nordvestlige ende. Herfra er det ca 80 kilometer ned til Skien.

Vi er framme ved Kviteseidvannet i 15-tiden. Etter at kajakken og kanoen er ferdig pakket tar vi farvel med Fatter`n som skal kjøre bilen tilbake til hytta.
Klokka 1600 får vi årene i vannet og kommer oss avgårde. Vi har knall sol, skyfri himmel og en god bris i ryggen. Bernard padler kajakken, mens Sara og jeg fyker avgårde i kanoen. Jeg priser værgudene i mitt stille sinn...

Etter tre timer med god fremdrift går vi i land på en fin liten strand på sørsiden, ca halveis på Kviteseidvannet. Her fyrer vi opp primusen og gjør klar middagsrasjonene fra Drytech. Ungene synes REAL turmat - middagsrasjoner er kjempegodt. Men det skulle vise seg etterhvert at de "sleit litt" med frokost rasjonene. Har du som leser dette planer om å ta ungene dine med på tur, bør du kanskje legge frokostrasjonene igjen hjemme... ta med deg brød & pålegg til frokost hvis du ønsker mette unger :-)

Vi padler videre på fulle mager i 1930-tiden. Det går greit med ungene, de baler på og koser seg i det fine været. Vi hiver ut fiskesnøret og haler opp 3 fine steike-ørreter mens skumringstimen setter inn. Klokken 2130 går vi i land ca midtveis på Flåvannet, og får satt opp teltet på en nydelig odde på sørsiden av vannet. Petromax lampen og primusen blir fyrt opp, og jeg leker "Same-kokken Ole Henrik" mens jeg koker og ballerer med forsvarets RSP og ørret. Vi koser oss i lyset fra lampen, ved det stille vannet, under en stjerneklar himmel. Klokken blir bortimot 0030 før det er ro i leiren.

Fredag 13. juni 2003 Midtveis på Flåvannet - Slusen i Lunde
	Slusene ved Hogga

Vi våkner, badet i svette, i 0630 tiden. Teltet er som en bakerovn! Kanskje ikke så rart når man hiver opp et vintertelt med storm-matter og full pakke midt på sommer`n. Vi var jo litt engstelige for regn da, men det ser ut til at det kommer til å være tørt de neste dagene. Bernard tusler ned til vannkanten og fyller kaffekjelen og grøtkjelen. Sara gjør seg klar for en morgendukkert, og maser på meg om at jeg også må bli med... "Nei takk pus... jeg har bada nok i Nordsjøen" sier jeg pysete. Før jeg får sukk for meg er hun i vannet. Hun er som en fisk... om sommeren bor hun i havet!

Det blir nytrukket kaffe og frokost grøt fra REAL. Men grøten faller dessverre ikke i smak... Jeg prøver å motivere med "sultne-barn-i-Angola-historien" uten suksess. Min tapre sønn klarer etter lange anstrengelser å få dytta ned hele posen, men Sara sliter fært. Hun er sikkert ikke sulten nok ennå tenker jeg...

Klokka 1100 er vi på vei igjen. Været er helt utrolig! Jeg tenker med skrekk og gru tilbake på værsituasjonene langs Jæderens kyst i mai i fjor. Her og nå er det så optimalt som det kan bli tror jeg. Ikke for varmt, ikke for kaldt, ikke en sky på himmelen, ikke et vindpust, medstrøms og knall sol. Kan man ha det bedre? Bare det å padle i innlandet på en vannvei som dette kan anbefales på det sterkeste. Fantastiske natursjønne omgivelser med lun skog på alle kanter, bitevillig ørret som passer perfekt i steikepannen og sist men ikke minst, glade og fornøyde unger. Vi ankommer slusene ved Hogga i 15-tiden. Denne slusen har 2 kammer, og en løfte/senke høyde på 7 meter. Rett før, og rett etter Hogga slusen er det gode muligheter for å ta kano eller kajakk opp på land, og trille denne på tralle rundt slusen. Forøvrig er det slike muligheter før og etter samtlige sluser i kanalen. For vår del, har vi bestemt oss for å bruke samtlige sluser under denne turen. Vel inne i det første slusekammeret får vi kastet ned et tau fra en av slusevaktene, slik at vi kan holde oss inntil sluseveggen. Så blir slusedøra lukket bak oss. Når vannet begynner å synke, aner jeg en viss skepsis fra Sara som synes at dette er merkelige greier. Men skepsisen gir seg fort når slusedøra foran oss går opp, og vi padler inn i neste kammer. Når vi kommer ut av det andre slusekammeret, går vi på land for en kort lunch.

Så bærer det videre nedover denne idylliske vannveien, som ble kaldt for "Hurtigruten mellom Øst- og Vest-landet" for rundt 100 år siden. Etter ca. 30 minutters padling kommer vi til slusen i Kjeldal. Denne slusen har bare ett kammer og en løfte/senke høyde på 3 meter. Siden lunch har jeg padlet kajakken og ungene får prøve teamwork i praksis... Det ser etterhvert ut som om kanoen er i ferd med å revne på midten, så jeg overtar kanoen sammen med Sara, etter at slusingen i Kjeldal er unnagjort. Strekningen mellom Hogga og Lunde er i det hele tatt en unik naturopplevelse. Slik jeg vil huske det er vel dette den peneste strekningen under hele turen. Trangt og intimt er vel gjerne ordet...? Mellom Kjeldal og Lunde får vi et par "nesten-velt", når vi møter på kanalbåtene Henrik Ibsen og Victoria. Vi hører at de Tyske turistene på dekk utbryter med en noe forferdet mine: "Crazy Norwegianz!" idet båtene passerer og vi får et svare strev med å holde oss på rett kjøl i de store hekkbølgene som truer med å gi oss en frisk dukkert.

Klokken 1900 ankommer vi slusen i Lunde. Det første vi gjør er å innta Lunde Slusekafè for en bedre middag. Ungene er skrubbsultne, så først blir det hamburger og pommes frites til alle mann, og deretter deler vi en stoooor pizza! Pappa får seg et par etterlengtede øl også... Etter at magene er fulle, er det rundt i lendet for å finne en egnet leirplass. Det er ikkeno problem her... Det er laget til en gjestehavn med plass til en haug med båter, på oversiden av sluseanlegget. Sara og Bernard finner fort noen leke- og bade-kompiser, så leiretableringen blir overlatt til pappa.

Klok av "bakerovn-symtomene" på morgenkvisten etableres leiren uten telt, langs en tursti i nærheten av gjestebrygga. Etter dette rusler jeg ned til kafeen igjen. Her treffer jeg plutselig på min kollega Erik Lysell som bor i området, og etter dette blir det "øl & siste nytt" fra dykkerfronten. Været er fantastisk, ølet er duggfrisk, Erik og kona er kjempehyggelige og ungene bader og herjer på. Det er greit med unger som gir lyd... da har man kontrollen på hvor de er... jeg blir engstelig hvis decibel-nivået går ned mot normalen... Klokken blir 0030 før vi kommer oss i posene. Det har vært en lang, varm og herlig dag, så ungene er borte på et blunk. Jeg blir sittende "tenkende", og se ut i den vakre sommernatten til lukten av jord, blomster og gress, mens lyden av dempede stemmer og glass som klirrer synger svakt utover vannet.

Fortsettelse i Del 2